Livet er herlig!

 Mandag fikk vi besøk av Lisa, Runar og lille Jesper Martinius. Endelig fikk Julian en å leke med etter å ha vært utenfor når vi var i Oslo. Simon syns det var så kjekt å leke med Benjamin og da var det ikke rom for Julian. Anna forsvant inn i sin egen lille verden med dukkene sine, og tilbake var Julian. Det er den minstes forbannelse.

Sjekk det nyydelige dådyrblikket.. *smelt*

 Vet ikke hvem som leker best her...

 Han får virkelig med seg alt denne gubben.  Workaholic...

 Ble litt inspirer av Maileen som er flink med duker. Var litt rart - for jeg assosierer igrunn runde blondeduker med bestemødre, men jeg syns faktisk det ble en fin vri. Kombinert med det mer moderne syns jeg det myknet helhetsinntrykket.. jaja.. Hva vet vel jeg. Jeg er ikke en av de derre interiørguruene... Men jeg vet hva jeg liker! :O)

 Det beste med sommeren er fargene. Elsker blomster og alt det grønne.. Selv om det ikke har vært det beste været hittil, så ser jeg denne hver dag fra kjøkkenet. Koos

 Prøvde lavendel for første gang i år. Det gjør jeg gjerne igjen. Tror jeg har fått en ny til favorittlisten.

 Her er et glimt av terrassen vi har bak med kjøkkenet. Denne terrassen gir en helt annen opplevelse av huset for man kommer nærmere sjøen, ser byfjellene og det er litt mer svalende her. Dessuten er treet som kommer opp gjennom terrassen kjempekoslig. Setter et personlig preg på det hele.

 23 juni i år hadde Kjell Arne og eg 10 års bryllupsdag. Og i anledning bryllupet valgte vi (les meg) Platinum serviset fra Royal Bone China. Over mange år har vi samlet - til jul og bursdag. (Nok en gang, les meg. Kjell Arne får ting til seg selv) Men idag kjøpte eg inn de siste koppene. De har nemlig forandret designet på koppene, men den hyggelige damen i butikken klarte å spore opp de 6 siste på et glemt lager i Porsgrunn. Så no har vi (les meg) fullt sett til 12 i hele serviset. Så no kan vi leve resten av livet happy schnappy og sove rolig, for livet er komplett... Daahh...Men det er jo likevel litt rart. 10 år med samling er over. Trenger bare noen serveringsfat så er vi i boks. ;O)

 Nytt samleobjekt. Sølvbestikket "Arvesølv". Fikk dette av Bente og Kjell i anledning 30 års dagen. Ble utrolig gla', og kjente meg med ett voksen. Tenk - sølvbestikk som vi skal bruke til alle store og gode anledninger. Ungene mine skal vokse til, og kanskje en dag -om Gud vil, skal barnebarna bruke det. Nesten rørende.

 Dette er ikke en dekorasjon, men faktisk en alarm. Morfar eller barnebarn på vei alarm. Alt ettersom hvilken side av døren man er på. ;O) Nesten mest for morfaren om jeg er ærlig. Men- veldig greit når eg sitter med døren åpen på do. Får noen sekunder på meg til å slenge døren igjen.. ;O)

Ble litt mye interiør- nytt og kjøpt denne gangen. Sorry. Personlig liker eg ikke sånne blogger eller facebookstatuser som hele tiden må vise verden hvor perfekt de er, hvor mye gøy de gjør med ungene og alt det nye flotte de har kjøpt. Det er en av de mange tingene som bidrar til de mange kravene vi opplever mot oss. Eller som jeg opplever kan du si. I en verden av det tilsynelatende perfekte er det fort gjort å miste motet og føle seg mislykket som kone, mor, kokk, hushjelp og hjemskaper. Og midt oppi alt skal du spise rett og se fantastisk ut. Kan jo bli matt av mindre. Skal eg være helt ærlig holdt eg på å bli gal en stund. Eg strakk bare ikke til, følte meg helt uten krefter og med nada monetos. Vi har lenge levd på en syltynn balanse finansielt. Tilslutt fikk eg helt angst for å gå i postkassen. Lettelsen for å finne den tom var ubeskrivelig.Men i alt har vi prioritert ungene. De har kommet foran alt, og vi har jobbet for at de skal få en opplevelsesrik barndom. Men helst av den billigere sorten. Gå tur, fiske og ha danceparty i stuen type barndom. For om vi merker trykket - hvordan kommer ikke våre barn til å ha det? Da er det om å gjøre å gi de en ballast i livet som er lett å leve med.

Gud har hjulpet meg å finne fred for resten, og jeg jobber kontinuerlig med å sortere ut hva som er viktig for meg og hvordan jeg skal definere meg selv. Er midt i prosessen, og har en del tankerekker igjen å fullføre. Men uansett kjenner jeg at jeg har det bedre for tiden. Mindre selvkritisk, ikke så lav selvtillit og absolutt in peace.

Simon og sin elskede Janus pus. Skjønningen min med dyretekke.