And off we go

Da venter 14 deilige dager ved SunWing Spa og Resort på Rhodos. Vi gleder oss, og ser virkelig frem til å gjøre akkurat ingenting.
And then we're off to Rhodes for our summer vacation. We're really excited, and really looking forward to 14 days of doing absolutely nothing.

Tur til Voss

 Sist lørdag dro vi til Voss en tur. Pappa bodde der fra han var baby til han gikk i 3 kl. Så vi ville se barndomshjemmet, og samtidig gjorde vi det til en tur. Det var så deilig og varmt denne dagen, og det ble en riktig så minnerik dag med lunsj på Vangen Kafe, bading i sjøen og innblikk i familiehistorien.
Last Saturday we drove up to Voss. Dad lived there from baby until 3rd grade. We wanted to see his childhoodhome, and at the same time we made it into a happening. It was really hot and nice weather, and all in all the day became a memorable one with lunch at Vangen cafe,swimming in the lake and a glanze at our family history.

Livet er herlig!

 Mandag fikk vi besøk av Lisa, Runar og lille Jesper Martinius. Endelig fikk Julian en å leke med etter å ha vært utenfor når vi var i Oslo. Simon syns det var så kjekt å leke med Benjamin og da var det ikke rom for Julian. Anna forsvant inn i sin egen lille verden med dukkene sine, og tilbake var Julian. Det er den minstes forbannelse.

Sjekk det nyydelige dådyrblikket.. *smelt*

 Vet ikke hvem som leker best her...

 Han får virkelig med seg alt denne gubben.  Workaholic...

 Ble litt inspirer av Maileen som er flink med duker. Var litt rart - for jeg assosierer igrunn runde blondeduker med bestemødre, men jeg syns faktisk det ble en fin vri. Kombinert med det mer moderne syns jeg det myknet helhetsinntrykket.. jaja.. Hva vet vel jeg. Jeg er ikke en av de derre interiørguruene... Men jeg vet hva jeg liker! :O)

 Det beste med sommeren er fargene. Elsker blomster og alt det grønne.. Selv om det ikke har vært det beste været hittil, så ser jeg denne hver dag fra kjøkkenet. Koos

 Prøvde lavendel for første gang i år. Det gjør jeg gjerne igjen. Tror jeg har fått en ny til favorittlisten.

 Her er et glimt av terrassen vi har bak med kjøkkenet. Denne terrassen gir en helt annen opplevelse av huset for man kommer nærmere sjøen, ser byfjellene og det er litt mer svalende her. Dessuten er treet som kommer opp gjennom terrassen kjempekoslig. Setter et personlig preg på det hele.

 23 juni i år hadde Kjell Arne og eg 10 års bryllupsdag. Og i anledning bryllupet valgte vi (les meg) Platinum serviset fra Royal Bone China. Over mange år har vi samlet - til jul og bursdag. (Nok en gang, les meg. Kjell Arne får ting til seg selv) Men idag kjøpte eg inn de siste koppene. De har nemlig forandret designet på koppene, men den hyggelige damen i butikken klarte å spore opp de 6 siste på et glemt lager i Porsgrunn. Så no har vi (les meg) fullt sett til 12 i hele serviset. Så no kan vi leve resten av livet happy schnappy og sove rolig, for livet er komplett... Daahh...Men det er jo likevel litt rart. 10 år med samling er over. Trenger bare noen serveringsfat så er vi i boks. ;O)

 Nytt samleobjekt. Sølvbestikket "Arvesølv". Fikk dette av Bente og Kjell i anledning 30 års dagen. Ble utrolig gla', og kjente meg med ett voksen. Tenk - sølvbestikk som vi skal bruke til alle store og gode anledninger. Ungene mine skal vokse til, og kanskje en dag -om Gud vil, skal barnebarna bruke det. Nesten rørende.

 Dette er ikke en dekorasjon, men faktisk en alarm. Morfar eller barnebarn på vei alarm. Alt ettersom hvilken side av døren man er på. ;O) Nesten mest for morfaren om jeg er ærlig. Men- veldig greit når eg sitter med døren åpen på do. Får noen sekunder på meg til å slenge døren igjen.. ;O)

Ble litt mye interiør- nytt og kjøpt denne gangen. Sorry. Personlig liker eg ikke sånne blogger eller facebookstatuser som hele tiden må vise verden hvor perfekt de er, hvor mye gøy de gjør med ungene og alt det nye flotte de har kjøpt. Det er en av de mange tingene som bidrar til de mange kravene vi opplever mot oss. Eller som jeg opplever kan du si. I en verden av det tilsynelatende perfekte er det fort gjort å miste motet og føle seg mislykket som kone, mor, kokk, hushjelp og hjemskaper. Og midt oppi alt skal du spise rett og se fantastisk ut. Kan jo bli matt av mindre. Skal eg være helt ærlig holdt eg på å bli gal en stund. Eg strakk bare ikke til, følte meg helt uten krefter og med nada monetos. Vi har lenge levd på en syltynn balanse finansielt. Tilslutt fikk eg helt angst for å gå i postkassen. Lettelsen for å finne den tom var ubeskrivelig.Men i alt har vi prioritert ungene. De har kommet foran alt, og vi har jobbet for at de skal få en opplevelsesrik barndom. Men helst av den billigere sorten. Gå tur, fiske og ha danceparty i stuen type barndom. For om vi merker trykket - hvordan kommer ikke våre barn til å ha det? Da er det om å gjøre å gi de en ballast i livet som er lett å leve med.

Gud har hjulpet meg å finne fred for resten, og jeg jobber kontinuerlig med å sortere ut hva som er viktig for meg og hvordan jeg skal definere meg selv. Er midt i prosessen, og har en del tankerekker igjen å fullføre. Men uansett kjenner jeg at jeg har det bedre for tiden. Mindre selvkritisk, ikke så lav selvtillit og absolutt in peace.

Simon og sin elskede Janus pus. Skjønningen min med dyretekke.

And then some..

 Min herlige og sprudlende venn Eva Maria. Vi dro en tur til de på fredagen for å se det nye huset de har kjøpt. Eller det nye opppussingsobjektet kan du si. For her var det mye å gjøre. Men huset var en perle, og det tok oss ikke lange tiden å se de mange mulighetene som ligger her. Ruben må bare legge ned myyyyye svette og tårer.. Heldigvis får de god hjelp fra fam'en.

 Her spiser vi taco i stuen. Passet både oss og ungene godt!! Nam. Og det er jo alltid så koslig å være sammen med Herr og Fru Marthinsen.

 Mmmm.. Norske, søte og smakfulle jordbær. Blir ikke bedre enn det!!!

 Lørdag dro vi til Maileen og Andreas ute i Sande, og til Simons store glede hadde Andreas skaffet seg et nytt leketøy. Skikkelig motorsykkel.. Sjekk han stråler av lykke!!!

 En til som stråler.. Strålende vakker!!!!

 På returen stoppet vi for litt kveldsmat og når skivene var fortært - litt reisesnop fra farmor.. Her er et "Tuusen takk farmor" bilde.

 Jeg fikk endelig med meg loppis skattene som Bente og Kjell har samlet for meg. Bare legg merke til alt rotet i bakgrunnen. Skit i å rydde ut klærne, ville heller få en oversikt og finne plass.

Hot town, summer in the city

 På vei til Oslo stoppet vi på en rasteplass på Oppheim utenfor Voss for litt kveldsmat. Det var ganske varmt og lummert denne kvelden, og bare deilig.

On our way to Oslo we stopped along the way for some supper. It was a warm night and wonderful to be able to sit out. The summer nights in Norway are very light, at some point it actually never goes completely dark. I think the time was about 9 p.m when this picture was taken.

 Kodak moment.

 Brødrene brothers. Tøffingene våre.

Our two boys. Just have to admire them, love them to death.

 Ikke verst å komme til svigermor og få neglelakk på tåssene.

It's not bad to come to my mother in law for a pedicure.

 "Hot town, summer in the city.. " Kjempevarm dag- da er det deilig med en avkjølende dusj fra Blekkalva..

On warm summer days it's lovely to cool down with a icecold shower from Octavia.

 Her er gjengen.

The gang

Når man skal løpe inn i kalde vannet er det om å gjøre å ta gooood løpefart.

When you're about to run into cold water it's wise to warm up.

Gone fishing

Kjell Arne var ute med ungene  og kjøpte inn fiskestenger. Så siden de kun har fått prøvd de såvidt det var, stakk de ned på kaien rett nedenfor huset og tok noen kast sånn på lørdagskvelden. Pappa som alltid er med på alt som virker morro hev seg såklart med.Ooooog det to kattene våre kom jammen diltene også. Det er pappa som har laget videoen.
Kjell Arne bought our two eldest new fishingrods. And since they only got to thrown a few times, they went down to the pier not so far from our house. The kids were thrilled to stay up late (after eight) and my dad always joins anything fun. Even our two cats came strawling  along. It's dad who has made the little videoclip.

30 år

Jupp. Da var vi kommet til den dagen da jeg faktisk forlater 2 tallet og trer inn i de voksnes rekker. For det er virkelig slik det føles å bli 30. Når man er 20- et-eller-annet, så er man fremdeles litt ungdom. Det merkes jo godt når man for eksempel forteller kollegaer som er eldre hvor gammel man er. "Ååhh.. Du er bare 25. Jaja.." Barnerumpen fremdeles sier ansiktsuttrykket. Og folk tenker og tror at man faktisk ikke har opplevd stort i livet og er mer eller mindre grønn. Det vet jeg veldig godt, for jeg tenker jo det samme når jeg treffer en som er 22 første gangen.. "Jaja.. " Barnerumpe fremdeles sier ansiktsuttrykket mitt da :O)

Men nå er jeg 30. Om tre år mener bankene at man på ingen måte kan regnes som ungdom lengre, for da får man ikke en gang BSU lån. Ansvarlig voksen må vi være da. Men er det så ille?? Nei. Egentlig ikke. Endelig passer alderen min sjelslivet. For selv om jeg var bare 27 år, har denne kroppen opplevd nok til å fylle en bok. En skikkelig overdramatisk bok som sikkert får kritikk for å være spekket med usannsynligheter. Jeg vet hvertfall at om noen av mine elever hadde skrevet en stil der hovedpersonen opplevde alt det vi har vært gjennom på den korte tiden, ville jeg gitt til svar at hun har livlig fantasi men burde prøve å være litt mer realistisk. Men sånn er det ikke. Er jeg lei meg for det? Kjell Arne spør meg av og til om jeg ville ha endret på noe. Jeg ønsker jo så klart å ha mamma fremdeles i livet mitt, men ellers kan det være som det er. For tross alt har krisene gitt dybde til livet. Svart er ingen farge, men en valør. Et bilde uten skygger eller nyanser gjør det vanskelig å skille ting fra hverandre, og det blir ganske så kjedelig. Og livet mitt er på ingen måte kjedelig. Jeg gleder meg over alle små ting og kjenner at jeg lever her og nå. Lever for øyeblikkene mer enn for det som skal skje neste uke eller neste måned. Og tro meg - det er befriende. 
    Faktisk så gledet jeg meg som en unge til bursdagen min. Ikke på grunn av gavene, men fordi jeg visste at det kom til å bli en god dag, med god mat og godt selskap. Og jammen santen ble det ikke det. Jeg kjenner jeg er fremdeles litt matt etter all oppmerksomheten og de gode ordene. Vi hadde åpent hus og jeg visste at en av mine beste venner Lisa kom og søstrene mine. Men i tillegg troppet tante May Brit, mormor, tante Tove, onkel Aksel og  min vakre kusine Julie opp.  Toppen på kransekaka var da Sølvi, turkamerat og mor til Robin i Simons klasse kom med gave og blomster.