En liten oppdatering fra oss...

Joda. Det er jo alltid et eller annet med oss når det kommer til svangerskap. Denne gangen er det svangerskapsforgiftning. Har alltid trodd at det er noe man får om man ikke passer på kostholdet. Men det er visst ikke så.. Det heter visst svangerskapsforgiftning fordi man tidligere trodde at fosteret forgiftet mor. Logisk, med tanke på at det er kun gravide som kan få det. Egentlig er det svikt i morkaken, og grunnlaget legges allerede når egget fester seg i livmoren.

Så nå har eg fått komme hjem etter 4 dagers opphold på observasjonsposten på KK, med streng beskjed om å holde meg i ro og bare slappe av. DET er lettere sagt enn gjort.. Det er ikke akkurat veldig lett å måtte sitte her og se på alt rotet som hoper seg opp uten å få gjort noe med det.. Kjell Arne gjør så godt han kan de få timene han er hjemme på kveldstid, men han må jo ta seg av Simon samtidig.. Men han er flink mannen min :)
Og det er resten av familien også. Mamma og pappa har tatt seg av Simon noen ettermiddager mens eg har vært på KK, og nå kommer Jannemoren ut her for helgen for å hjelpe til det hun kan med Simon. Alt for at denne primadonna'en her skal få slengt beina opp og holde blodtrykk, svimmelhet, trykk i brystet og hodepine vekke..

Det eneste positive eg klarer å få ut av dette, er at eg slipper å gå over termin. Så folkens, innen 25 dager er hun her.. En veldig rar tanke å tenke på.. Men vi er klare!!!

Helgen er enda ikke over, men du verden det har skjedd masse... Fredag ettermiddag hentet vi Simon i barnehagen, skyndtet oss hjem for å lage middag som vi slukte rått - før mamma og Simon dro for å treffe mormor på Askøy terapibad. Det er bare såååå utrolig deilig varmt i vannet der. Det er som å gå ut i et veldig stort badekar. Minst 30 grader. Da kan selv mormor komme seg uti. Hun som vanligvis kun bader i syden.

Simon elsker vannet, og blir bare tøffere og tøffere for hver gang. Denne gangen hadde han mest lyst til å gå alene, og det rett ut på det dypeste. Så denne karen må vi jammen passe på. Nå er det jo sånn at når det er en eller annen besteforelder i nærheten er mamma blitt til luft. Så eg kunne bare kose meg, og la mine ømme muskler og ømme bekken slappe av.. mmm.. deilig. Kan absolutt anbefales!!!!

Og da vi kom hjem, var Simon så utkjørt at han slukte litt kveldsmat med øynene igjen, og var klar for leggings.

Lørdag hadde vi egentlig ikke så mye på tapetet, og da passet det jo kjempebra at Kirsten stakk innom med gutta sine - David og Erik. Da ble det skikkelig liv her i leiren ja, for dette trekløveret er ikke tapt bak en vogn. Selv om lydnivået nådde faretruende helsefarlig til tider, er det også bare kos for oss voksne som kan "slappe av" litt mens ungene leker sammen. Så dette må vi gjenta Kirsten!!!! Simon ble så gla' i gutta at når de skulle gå, syntes han at det kunne passe med en go' klem tilogmed..

Godt i gang med januar...

Da var vi kommet godt i gang med januar måned, og året 2007.. Har en travel helg bak oss, med middagsgjester lørdag. Da kom Øyvind, Maria, Janne, Veronica, Fred Ruben, Runar og den nye kjæresten Lina på besøk. Det var kjempekjekt, og Simon fikk lov til å være med før han måtte legge seg.





Søndagen bare fløy avgårde. Formiddagen brukte vi på åpen hall i Askøy Forum. Der hadde de lagt ut noe som heter "team tracken", som er en matte i hoppeslottvariant samt "tjukkaser", baller, tau, sykler og andre artige saker. Simon syntes det var bare helt toppers, og løp rundt som en og annen gærning der inne. Masse unger og masse gøy for en liten 2 åring. Vi rakk så vidt hjemom for litt mat og Simons formiddagslur før vi måtte avgårde igjen til Bergenskirken, som har flyttet inn i NrK's lokaler. Der fikk Simon kose seg videre med masse lek og morro på barnekirken. Passer han utmerket. Ikke rart at han var helt utslitt når vi endelig kom oss hjem en gang på kvelden etter en tur på Dolly's med tante Janne.

Ellers så koser eg meg fremdeles hjemme så godt eg kan.. Er jo ikke så mye bekkenet mitt tillater av krumspring - men så merkes det jo også nå at vi nærmer oss slutten. Tulla opptar det meste av plassen inni magen nå, og har ikke plass til stort annet enn å flytte litt på armer og bein. Trangt for både mor og barn for tiden ja. Begynner virkelig å telle ned nå, og vi bare gleder oss til å få treffe dette nye familiemedlemmet vi har ventet så lenge på..

A walk down memory lane..

Da har vi pakket vekk alt som har med julen å gjøre, og siden vi allerede var på loftet hentet vi ned eskene med babytøy og barnevogn og sånt. Må jo nesten begynne å gjøre oss klare for den lille vi venter. Tiden går så utrolig fort. Det er idag 02 januar 6 uker og 6 dager til termin, men fra og med 28 januar kan alt skje. Termin er jo +/- 14 dager. Er også mer sliten denne gangen, så det skal bli godt å kunne ta seg litt tid til forberedelsene også.

Men de små plaggene fikk meg jammen til å tenke. Kan ikke huske at Simon har vært så liten en gang eg. Selv str 62 virker knøttlite.. Siden vi var ganske bevisste på at vi skulle ha fler unger har vi valgt for det meste fargenøytrale klær, så det er en ganske så stor haug eg skal gjennom.

Simon syntes det var gøy å se hva som kom ned fra loftet. Barnesetet til bilen satt han seg rett oppi. DA skjønte eg virkelig hvor stor gutten har blitt. Første gangen han satt i setet druknet han nesten, mens nå var det så klart aaaalt for lite. Babygymmen kom ned også, og en skulle nesten tro at Simon kjente den igjen. Han lo godt og løp rundt med den, og la seg under. Hadde det skikkelig artig.

Så nå skal vi riktig kose oss her hjemme, med vask av miniatyrplagg, sette sammen babysengen og gjøre klart for den lille vi venter så tålmodig på. Tenk at vi faktisk er kommet så langt allerede, tiden går så utrolig fort!!!! Så snart mine venner og familie - er vi blitt en familie på 4....