En reise på 9 mnd...

Det er jo ikke til å legge skjul på at vi er for tiden ganske opptatt av at det skal komme ut et siste familiemedlem av hulen sin. Og da blir en ganske så ettertenksom kan en tro. Stod i dag i dusjen og lot som vanlig tankene renne like fritt som vannet, og da slo det meg. Dette svangerskapet har vart i 9 mnd, og det har vært litt av en reise.

Da eg ble gravid hadde vi akkurat avsluttet en vellykket julefeiring her hjemme sammen med storfamilien min - alle fra kjell arnes side og mamma,pappa og janne fra min. Mellom der og her har det skjedd en del ting og tang. Maileèn hadde akkurat funnet ut at hun var gravid, Annette og Eilif giftet seg, jeg var dagmamma for Tiril, Anna og Tiril begynte i barnehagen, eg ble kontaktlærer for en 2 kl, Mamma døde, tante Margareth døde, vi fant ut at babyen som kommer har ensidig total spalte, eg blir sykemeldt, vi reiser på sommerferie sammen med pappa, svigers og pedersene, Maileèn og Andreas blir foreldre til lille Benjamin og så er vi her...

Det har vært mange følelser i løpet av denne tiden, og er det igrunn fremdeles. At det er mulig å føle så mange ting på en gang og iløpet av en dag. Forventning og glede til en liten baby, sorg og skuffelse over tap av en mamma, glede seg til fødsel fordi en da får møte denne lille, grue seg fordi en må møte den lille uten en mamma ved sin side. Alene ,men med mange mennesker rundt seg likevel.

Atter en helg forbi....

Da var atter en helg over.. og eg er veldig skuffet over at den forble uten action. Men men.. vi får satse på uken som kommer... Helgen som gikk har vært akkurat sånn som vi liker den.. uten mye mas og kjas, bare kos. Lørdag stod eg opp med ungene siden kjell arne har tatt ungene hele uken, og når kjell arne stod opp bakte han boller med simon. Deigen lagde han her hjemme, og så tok vi oss en tur ned til morfaren for å trille de ut. Simon er så intr i matlaging, han elsker det. Selv noe så enkelt som å lage tomatsuppe er spennende. Mens vi ventet på at bollene skulle etterheves og stekes, tok ungene et lite bad i boblebadet og kunne stå opp igjen til varme boller. Siden hadde vi skikkelig tradisjonell lørdagskos med pizza, før vi gikk hjem og la oss alle sammen. Det er helt tragisk, for det var faktisk det vi gjorde. Kl 21 gjorde eg meg klar for sengen. Er helt utslitt for tiden, og når ungene våkner 07 og eg hadde lovet Kjell Arne at han skulle få sove hele helgen, hadde eg egentlig ikke noe annet valg. Så når ungene våknet 07 søndagsmorgen hadde vi ork til å lage gooood frokost med kokt egg, og levende lys.. Vi orket til og med å overraske Kjell Arne på sengen med nytraktet kaffe, skiver med egg og stearinlys før vi gikk på formiddagsmøtet alle sammen. Og etter møtet lagde vi god gammeldags søndagsmiddag - skinkestek med alt tilbehør, og hva passet bedre enn et overraskende besøk fra min tante Tove og Julie?? Denne helgen har rett og slett vært som tatt ut fra barndommen min.. for sånn har eg alltid husket den.. Rolig, tar det som det kommer, blandet med besøk av familien og middag som samlingspunkt både lørdag og søndag. Helt perfekt, med kun en eneste stor feil... En av hovedpersonene manglet.

Er det et hus?? Et fly?? Nei..

Det er bare the goood-year blimp.. No begynner vi å bli svææær.. Så eg har tatt en sjefs-avgjørelse, og bestemt at denne ungen bare måå komme ut no. Så får vi se om denne ungen hører like mye på meg som søsknene. Om så, så ligger eg dårlig an. Uannsett. No er vi veldig fødeklar og veldig lei. Av den grunn har eg idag pakket den berømmelige bag'en til oppholdet på KK og vasket gulv. Hva gjør vi ikke for å føde?? Hvis ikke, må vi gå mer drastisk til verks - kanskje tilogmed bedrive sånn type aktivitet som fikk denne ungen inn der i utgangspunktet. Usj a mei.. ;O)
Var i nok et bryllup forrige helg. Naboene våre, Renate og Atle giftet seg hos byfogden i sommer og holdt festen no. Er skikkelig dårlig å ta bilder for tiden, så dette er det eneste bildet som ble tatt hele kvelden.. Men det var jo et bra et.. for her er en nydelig bukett med nabo-fruer. Det er helt utrolig, føles noen ganger som å bo i wisteria lane.. Bor så mange vakre kvinner her. Fra venstre: Ida-Lina, meg, Tove og Åse Marie. Åse Marie og eg har forresten en date i helgen - hun er jordmor på føden, og skal sørge for at eg får det fineste rommet der. Med badekar og rammemadrass-seng. Må utnytte de kontaktene en har vettu.... :O)

Deilige sensommer dager...

Min fantastiske pappa har hjulpet oss å bygge på terrassen denne sommeren, og har fått masse hjelp av to småtroll.. Spesielt Simon syntes det har vært stas å "jobbe", han har sin egen hammer som han bidrar flittig med og har fått dreisen på å slå ned spikrene. Lille byggmesteren... Anna er mest opptatt av å flørte med morfaren - han er den store helten over alle helter..

Vi har vært utrolig heldige med været i hele vår, sommer og no høst. I helgen var det nok en gang strålende sol, og da måtte vi bare ut av huset. Lørdag prøvde vi oss på en familiedag på Fanaseter.. kremt kremt.. Den har visst vært stengt i 2 år eller noe sånt.. Hva vi ikke får med oss du.. Men søndag var det aktiviteter nede i strusshamn, med Elias båten og hoppeslott. Simon og Carina syntes det var stor stas med Elias, og fikk tilogmed styre båten selv.. Kjempekjekt for ungene.

Så var det denne kula her.. Er nå kommet til 37 av 40 uker, og rimelig klar for action no. Så idag har vi skrudd sammen sengen, eg har lagt klærne klar i stellekommoden og vi tenkte å hente vuggen frem igjen sånn at Anna kan venne seg til at den skal få stå i fred før broremannen kommer. Tror vi har fått det meste i hus, og det som ikke er på plass no - det får vi heller ordne når behovet melder seg. Eg er hvertfall veeeeldig klar for å få kroppen og energien tilbake!!!!