Har hatt en riktig så koslig helg.. Veronica og Carina kom ut her på lørdagen, så Simon fikk noen å leke med og tante fikk kose litt med det nyeste tantebarnet. Simon og Carina storkoste seg, og etter som helgen gikk lekte de bare bedre og bedre sammen. De må jo alltid varme litt opp til hverandre, men det er kjekt for oss å se at de leker så godt sammen. Carina er kjempeflink å snakke, og roper på "simen" hele tiden. Eg prøvde å fortelle henne at Simon heter SiMON og ikke Simen ( hun har en fetter til som heter simen nemlig). Men da fikk eg bare kontant til svar, at "Næh.. Simen. " hehehe.. hun er bare så skjønn altså. Hun babler i vei..

I går, mandags kveld, kom Kristin og Endre en liten tur for å hilse på Anna Aurora. Alltid kjekt å være med de.. :o) Og Anna viste sin beste side som alltid. Sov seg gjennom hele besøket og gløttet kun forsiktig litt for å se hvem det var som holdt henne.

Ellers så går alt fremdeles bra. I dag skal Anna og eg på helsestasjonen for å se hvor stor hun har blitt siden sist. Fikk tilbudet om hjemmebesøk, men eg er litt nyskjerrig på hvor mye hun får i seg. Og de veier jo ikke når man er hjemme. Fikk også en telefon fra Haukeland idag formiddag, så imorgen skal vi inn for å sette inn dren i ørene til Simon. Det er en mindre operasjon, men gutten må dessverre legges i narkose. Men vi trenger ikke bli over natten. Rett inn og rett ut igjen. Likevel kommer det ikke til å bli noe særlig kjekt, for han viser tydelig at han ikke har gode minner fra sykehus. Hver gang han har besøkt meg på KK har han snudd i døren og omtrent nektet å gå inn. Og ser han et menneske kledd helt i hvitt setter han hvertfall bremsene på.. Så det er med et litt tungt hjerte at vi drar inn imorgen. Er ikke kjekt å utsette han for dette når vi vet at det gir han vonde minner. Så tvi tvi..

Skal si dagene går fort. Hadde helt glemt hvor lite man får gjort med en sånn liten krabat. Spesielt nå når eg ammer, og ingen andre kan overta den biten. Med Simon kunne eg alltids be noen andre overta matingen sånn at eg fikk satt på den derre klesvasken eller hva nå det var eg ville ha gjort. Dagene går for det meste i amming og lek med Simon når han kommer hjem.

Men vi har jammen vært heldige denne gangen. Anna Aurora har allerede begynt å sove store deler av natten. Eg legger henne i sengen sin etter å ha ammet henne rundt midnatt, og så sover hun til fire-fem tiden. Da får hun mer mat, og vi sover videre. Så om noen tenker på å komme på overraskende besøk her en dag, er det ikke lurt å komme før en gang etter tolv. For vi er sjelden ute av sengen før det ;o)

Simon er også bare helt herlig. Han er ikke det minste sjalu, og er så omtenksom mot Anna Aurora. Så vi gleder oss til å se fortsettelsen på det forholdet der. Har mine håp om at han kommer til å bli en sånn storebror som passer på søsteren sin gjennom tykt og tynt.

Har også hatt en del besøk de siste dagene. Mest naboer som har tatt turen. Noe vi ikke har imot i det hele tatt, for vi er jo så stolte atte. Men hvem ville vel ikke vært det.. bare se på jenten ;o) Formen min er også veldig bra. Har ikke vært det minste øm, bekkenet begynner å dette på plass igjen, og hodepinen er avtagende. Er heller ikke nevneverdig sliten, takket være Anna som sover såpass godt om natten. Eg sover jo også bedre ettersom eg nå kan innta min favorittposisjon i sengen - mageleie.

Så det var litt om situasjonen her hos de davinske. Det er ikke akkurat så mye å oppdatere om siden det ikke skjer stort her.. men regner med at dere har ventet på litt nye bilder.. Etter å ha snakket med min tante Tove, forstår eg at det er flere som leser bloggen enn de som legger igjen hilsen. Koslig.. det er jo litt derfor vi gidder å lage blogg også.. ;o)

Takk for alle de fine kommentarene. Og for dere som kanskje ikke har oppfattet det, så er det fullt mulig å legge igjen en liten hilsen. Bare klikk på "comments" under innlegget. Vi syns det er bare kos å se hvem som er innom siden..

Ellers så har de første dagene igrunn gått som en drøm. Anna Aurora er en veldig snill liten krabat, som ikke gjør så mye ut av seg. Og storebror Simon er stoltere enn stoltest. Han passer på henne, og henter oss om hun skriker. Han har fått lov til å "holde" henne, for det var noe av det første han hadde lyst til etter at vi kom hjem med lillesøsteren. Han virker heldigvis ikke noe spesielt sjalu enda, men det er gjerne også takket være tante Annette og tante Janne som har vært her og gjort de første dagene spennende. Fått masse oppmerksomhet han også.

Da var vi kommet hjem igjen med vårt nyeste familiemedlem, Anna Aurora. Fødselen gikk litt dramatisk for seg, men når enden er god er allting godt. Vannet gikk jo natt til 14 feb, men riene lot jo vente på seg. Fikk modningsakupunktur i ett tiden, og etter det begynte det tidvis å komme litt rier. Men ingenting regelmessig, bare maserier. Rundt ett tiden på natten begynte de å komme mere og mere - men det varierte mellom 5 min og 20 mellom riene. Rundt tre tiden hadde de fremdeles ikke blitt helt regelmessige, men de var nå såpass lange og vonde at eg følte at det kanskje var på tide å komme seg innover. Mormor og mamma ble ringt , og halv fire dro vi avgårde. Hadde fått lov til å komme på Storken, og godt var det - fordi denne natten skulle visst halve Bergen føde. Det var rett og slett ikke ledige rom. Da jordmor sjekket meg rundt fire, hadde eg 2 cm åpning og hodet var laaangt oppe. Ånei, tenkte eg.. enda en laaaang fødsel.. Men den gang ei..

Ctg (overvåker rier og barnets hjertelyd) ble satt igang, og den viste at for hver ri eg hadde gikk Anna's hjertelyd fra 140 til 80. Og da de målte blodtrykket mitt, var gikk det raskt fra 130/90 til 160/105.. Ikke akkurat Storken materiale nei, så de ville overføre meg til Føden. Men der var det ikke ledige rom. Men de fant ut at de skulle legge meg over på Ammepoli' rommet for å vente på lege og ledig rom, så de trillet inn en seng. Men her gikk det så raskt i svingene - at de rakk kun å legge meg over i sengen, for her var det en som ville ut. Etter en fem, seks heftige rier oppi sengen fikk eg en voldsom trang til å presse, og da jormor sjekket etter var det faktisk 7 cm åpning. Og på de to neste riene kom Anna glidende nedover. Anna fikk sonde i hodet, og eg fikk beskjed om at her var det bare å presse. Så kl. 05.40 kom hun - ut på tre små trykk. 1 time og 45 min etter at vi kom. Og det var ikke store greiene - som tidligere nevnt, kun 2850 gr, 49 cm lang og nesten 34 cm rundt hodet. Ikke rart at hun var lett å få ut. Men hun ble født med navlestrengen to ganger rundt hodet, og de mener at det kanskje er grunnen til at hjertelyden ble så dårlig. Uannsett - hun er sjekket, og hun er frisk og sterk. Bare litt liten.

Så var Lille Anna Aurora (2850 gr. og 49cm lang) kommmet til verden og de første timene har blitt grundig dokumentert. Mere kommer etterhvert.

Hjemme igjen..

Var til kontroll på Storken idag i tolv tiden. Der var det dessverre ingen åpning, men det var begynt å modnes.. Så riene i natt har hvertfall gjort litt. Skal få lov til å føde på storken, så fremt de ikke setter meg i gang. Da må eg på føden..
Jordmor brukte meg litt som nålepute, fikk en nål i hver fot, en i hver legg, en i magen og en i hodet. Skal stimulere rier, og jammen kom det ikke en kraftig en mens eg lå der og tok inn signaler fra verdensrommet. Har vært litt av og på resten av dagen - så nå håper vi at kvelden og natten sørger for at de kommer mer regelmessig. Gjør de ikke det - har eg fått beskjed om å møte opp imorgen mellom åtte og ni for å bli satt igang. Og som tidligere nevnt er da Storken utelukket. Har veldig lite lyst til å være på føden siden det var der eg måtte føde Caroline, vår første datter som vi mistet så altfor tidlig. Litt for mange vonde minner i veggene der. Dessuten har eg så tette ryggvirvler at det er nesten umulig å få satt epidural, og det har eg heller ikke lyst på. Så nå krysser vi alt uten om beina, og håper på at dette kommer i gang av seg selv. Uannsett er vi i mål innen helgen. :O)

Da har startskuddet gått Veronica ;o)

Våknet i natt rundt ett av et "knepp" nedentil, og en strøm med vann ut i sengen. Enda godt at eg hadde lagt på tisselaken.. Reiste meg opp fra sengen, og sørget for å vanne parketten litt og deretter gulvet på badet. Ringte KK, og fikk beskjed om å komme inn når riene var tette. Så det har vi ventet på i hele natt.. Riene har kommet og gått i hele natt, men har ikke blitt regelmessige nok.. Hvert 5 min på det tetteste, og nå har de faktisk gitt seg helt.. Men men.. fikk jo sovet ganske godt i natt, og vi er klare for fortsettelsen. Veldig rart å vite at tulla vår sikkert er her innen helgen... Vi gleder oss.

Skal få Kjell Arne til å legge ut bilder med en gang han kommer hjem igjen, for dere som oppholder dere utenbys og snart utenlands :o)

Må smøre meg med tålmodighet... sukk

Joda.. Har nemlig vært på kontroll, og der var alt bare bra igjen. Babyen har det bra, og det har visst moren også. Blodtrykket er bare litt høyt enda, men proteinet i urinen er vekke - og da ansees eg ikke lenger som en med svangerskapsforgiftning. Noe som da gjør at de ikke vil sette meg i gang, men la meg gå til tulla inni her selv vil ut..

Så da snakker vi om alt mellom en dag og tre uker : ( til vi er ferdige. Ikke akkurat gode nyheter for en som var drittlei allerede for to uker siden.. Frustrert??? Eg??? Neeida.. ikke i det hele tatt. Syns bare synd på mann og barn som skal leve med meg for tiden.. for her er ikke akkurat humørbarometeret på topp! Enda godt at vi får besøk av Annette til helgen. Det får alltid tiden til å gå så mye fortere når man har noe å se frem til i nær fremtid..

God Morsdag!!

God morsdag!! Håper dere blir skjemt bort alle sammen idag! Selv blir eg skjemt bort hver eneste dag for tiden. Har en helt fantastisk mann som tar oppgaven med å holde meg i ro veldig seriøst. Så han tar Simon HVER morgen, henter og bringer i barnehagen, kommer hjem og lager middag, rydder huset og holder gutten i aktivitet. Er veldig stolt av han, for eg vet hvor sliten han er. Men han begynner nok å bli lei, og om du spør om eg er fødeklar er han hvertfall tre ganger mer.. :O)

I går var vi hos Veronica og Fred Ruben for å feire Carina sin 2 års dag som var nå på mandag. Det var riktig så koslig. Og bursdagsbarnet tror eg var veldig fornøyd med gavene sine, for hun hadde nesten ikke tid til å spise kaker eller boller. Her måtte det lekes med de nye skattene. Simon syntes det var litt skummelt først, for det var jo så masse nye mennesker der som han ikke helt husket. Men han tødde opp etterhvert - kanskje litt vel mye ;O) Tilslutt løp han rundt i ekte villmannsstil !! He he he...

Knoll og Tott badeklubb

Vi har da begynt i "knoll og tott badeklubb". Det er i grunn bare en gruppe med familier som har gått sammen om å leie en time i uken på Solvik kurbads deilige og varme basseng. Betaler 50 kr for hele familien pr. gang. Så nå bader vi hver torsdag fra 18 til 19. Det falt godt i smak hos Simon, så dette gleder vi oss til å fortsette med hele vinteren og våren. Det er jo kjekt å ha noe å gjøre sammen som familie..

I dag var det bare pappa og Simon som badet siden eg er såpass seint i svangerskapet. Har hatt en del rier nattestid, og kan jo aldri vite om ting og tang har åpnet seg. Vil ikke risikere en infeksjon sånn på toppen... ;o) Da eg gikk gravid med Simon gikk eg jo med 2 cm åpning i et døgn før fødselen kom igang..
Men siden eg ikke badet fikk vi jo dokumentert litt.. både filmet og tatt masse bilder. Da var det gjort, og de resterende torsdagene kan brukes kun til fokus på vår lille øyenstein...

Da var det faktisk kommet snø igjen.. Koslig. Simon syns det bare er såååå kjekt å ake, så det er godt at han får gjort litt av det mens han kan.. Kjøpte jo et akebrett til han her i fjor, og fikk bare brukt det en gang. Begynte å lure på om det var et bomkjøp med alt snakket om global oppvarming og snøen som var gått over i historien.. Godt at det ikke viste seg å gå i oppfyllelse da..

Ellers så måtte Veronica og eg utnytte sjangsen her på lørdag til å ta et aller siste magebilde. Er jo ikke sikkert at vi får tatt noen flere - og hvem vet om det blir noe neste gang?? Time will show.. Det har uannsett vært veldig koslig å gå gravid sammen, og det kommer også til å bli koslig at ungene våre blir såpass tette. Får nesten reservesøsken.. hehe..

Nå har jo svigertigrene dratt hjem igjen, og de er veldig savnet :o) Simon løp rundt her fra rom til rom igår og ropte på farfar.. Han skulle nemlig leke med togene sine, men ingen farfar kom.. Da er det enda godt at det ikke er lenge til de kommer tilbake igjen.. Og i mellomtiden kommer det nye forsterkninger fra Oslo, siden tante Annette kommer innen 2 uker. Det blir kjekt. Alltid kos å få familien på besøk!! Så det er bare til å komme..

Denne helgen har vi besøk av farmor og farfar fra Oslo. Til Simons store glede. Endelig er det noen som har tid til å gi han så mye oppmerksomhet som han bare ønsker. Så det er høy leke- og bortskjemmingsfaktor her i huset for tiden. Fredag tok de med seg Simon på Vannkanten, og tror du ikke de badet i hele fem timer før de klarte å overbevise en temmelig skrukkete Simon om at det kanskje var på tide å komme seg hjem. Som dere også skjønner, blir det høy bortskjemmingsfaktor på meg, som får lov til å slange meg på sofaen mens hus, mat og familie blir tatt godt vare på. Bente er jo en racer på både kjøkken og bortskjemming, så blodtrykket må bare bli lavere nå mens hun er i hus. Mmmm.. deilig å ha en sånn mamma nr. 2.. ;o)

Ellers har eg fremdeles ikke født nei.. Grr.. Men det er jo egentlig ikke rart, siden eg nå idag er 38+0.. hehe.. Er utålmodig ja. Litt fordi vi gleder oss sånn, men mest fordi denne svangerskapsforgiftningen sliter meg ut. Hadde jo vært kjekt med litt krefter å jobbe med når nurket skal skvises ut av denne kroppen. Men eg får trøste meg med at det bare er 2 uker igjen til termin, og at de sikkert går like fort som de 38 tidligere.. Kan jo håpe ;o)