Springfeeling on a Tuesday.

Sofie, Anna Aurora og Jenny

 Man vet at det nærmer seg vår og varmere tider når det plutselig strømmer ut store og små fra de ulike husene i gaten vår, og det begynner å bli liv ute i gaten. Akkurat det er noe vi kommer til å savne nå når vi selger og flytter. Må nok komme på besøk når vi får abstinenser.
You know we're getting closer to spring when big and small starts pouring our from the different houses in our street. We're really going to miss this when we move, so old neighbours shouldn't be surprised when we keep coming back to visit.

 Julian fikk leke sammen med Simon og Vebjørn en liten stund i ettermiddag, og det var stort. Fikk låne de store kanonene..Wow..
Simon and Vebjørn let Julian play with them for a little while this afternoon. And it was a huge deal for the little kid. He got to borrow the big guns. Wow.

Mathias og Julian

Magisk. Om du er voksen, så ser du kanskje to unger på en tilhenger. Men det er ikke hele sannheten. Det kan kanskje se ut som en tilhenger ved første øyekast, men om du ser litt nærmere kan du sense den dype blå sjøen og det fantastiske skiper besatt med fryktløse sjørøvere. Arrrg...
Magical. If you're an adult, you might see two kids on a trailer. However, that's not the truth. It might look like a trailer with the naked eye, but if you look a bit closer - you might sense the deep blue sea, and the majestic ship with ruthless and terrible pirates as a crew. Arrg.

Just an ordinary monday...

 Simon og jeg sitter med bordet og jobber. Han gjør lekser mens jeg retter tentamener. Og hva skjer?? Vips.. på en..to..tre, så går vi fra par i kløver til fullt hus.. Standard!!
Simon and I am sitting by the table working. He's doing his homework while I'm marking papers. And what happens? Swoop.. On the count of three, we've gone from a pair of clubs to a full house..

Please, take my picture mommy..

 

Anna Aurora er en liten skøyer. Elsker at vi tar bilde av henne, og idag var det den store grimase dagen. Andre dager er det prinsesse dager, og da kan hun smile fint. Men ikke idag..  Idag ville hun og Julian tulle og tøyse, så etter at de hadde danset og sunget stod Disney Channel høyt på ønskelisten. Og siden det er mandag, og vi har stilt klokken en time frem, var ikke mamma'n vanskelig å be.. En liiiiten tanke sleten etter en lang dag på jobb!
Anna Aurora loves to make faces and play around. She wants her picture taken all the time, and today it was her funny-face day. Other days it's princess days, and then she'll smile her prettiest smile. But not today. Today she and Julian wanted to be a little silly, so after dancing and singing, they were so exhausted and Disney Channel was on top of their list. And since it's monday and we've set the time to summer, mom is juuust a little tired after a long day at work. So she thought it sounded like a good idea`!!

Julian on a sunday

Lille rakkaren vår. Mens jeg ryddet og gjorde klart til visning fant han frem teppet og smokken og koste seg på gulvet. Finner han av og til sånn, spesielt når han er litt sliten  etter barnehagen.
Our little rascall. While mom was trying to make the house spotless for our "open house" he was snuggling on the floor with his pacifier. He does this now and then, most often when he's tired after day care.

 Julian er så tidig. Han begynner virkelig å bli opptatt av hva han har på seg og effekten av klær. Ikke i den grad at han nekter å ta på seg og vil bestemme dagens antrekk. Mer som at når han får på seg noe han liker, så beundrer han seg i speilet og syns han er stilig. Og i dag syns både mamman og Julian at han var tøff!!!
Julian is just so funny. He has become more and more aware of what he's wearing. Not to the extent that he wants to have a say, but when he is wearing something he likes - he'll go to the hall and admire himself in the mirror. And today we both thought he was handsome!

Da jeg skulle hive på en ny ladning i tørketrommelen fikk jeg meg en overraskelse. Så ut som at en kylling hadde vandret inn og dødd. Det var rett og slett en dunpute som hadde revnet. Sukk. Kommer til å ha fjær fykende rundt i evigheter. Og ikke minst - utrooolig lett å fjerne dun fra et laken til 180 seng.
As I was unloading the dryer I was in for a surprise. It looked as if a chicken had died in there. But simply a down pillow gone bad. Well.. it's not simple though. Try to remove down from a bedsheet for a 180 mattress.

The sun always shines...

Kjell Arne elsker å skyte på blink med luftgevær. Det er visst noe som henger igjen fra sine tidligere år sammen med pappa Kjell og bestefar Arne. Og da ønsker han å videreføre dette til sine barn igjen. Noe Simon så klart ikke hadde noe imot.
Daddy dearest loves to shoot at targets with his air rifle. His grandfather or father taught him and it has become one of his dearest memories. So he wanted to share this with the kids, and Simon didn't play hard to get...

 Her er farfars gamle snekkerbu. Med båndsag og heile pakka. Farfaren min var jo sløydlærer, og han hadde ikke noe mot å ta jobben med hjem. Så det verkstedet er nesten bedre utstyrt enn enkelte sløydsaler rundt om i Norges land. Verktøyet er jo litt eldre, men fullt brukbart. Akkurat nå står en god del av våre og pappa sine ting lagret der, og det er en liten jobb å gjøre med å rydde og sette i stand. Men det håper vi å få i orden så snart som mulig. Ser det for meg, stå der nede sammen med Simon og lage et eller annet.. Kanskje med musikk i bakgrunnen og en høststorm utenfor..
This is my grandfathers old woodshop. With a band saw and everything. He used to teach in the subject, and didn't really mind bringing work home, you might say. The machinery is a bit older, but fully capable. At the moment we are using it as storage, but we'll clean it up soon enough. I can just picture it. Simon and I making a bird feeder or something, while listening to music and looking out at the terrible weather.

 Kjell Arne ordner strøm på det rommet som skal være Simons.
It nice to have an electrician as a husband. Here he is making sure Simons new room is in order.

 Noe eg virkelig gleder meg til, er å få badekar til ungene. Og tro meg - de gleder seg de også.
One of the things I really look forward to when it comes to our move, it must be the bathtub. And so does the kids.

Silly girl.. :O)

Mens Julian tok formiddagsluren, hjalp Simon og Anna Aurora meg med å så litt. Vi begynte idag med purpurvindel. De var så flinke så.. Og eg tror vi skal kose oss i drivhuset i sommer, plukke tomater og andre godsaker. Kanskje vi skal dyrke druer?
While Julian was napping, Simon and Anna Aurora helped me in the greenhouse. We sowed some flowers, and it seemed like they enjoyed to be mommys little helpers. I think we'll enjoy spending time together in the greenhouse this summer. And perhaps we can try to produce some grapes???

Mibsen

                                                                                        

IQ test

Jepp. Så at det hadde tatt Mensa iq test på "Dansken og fingern", og må nok innrømme at jeg ble litt nyskjerrig. Så jeg tok samme testen de hadde tatt. Og gjett hva.. Fikk en score på 110, som tilsvarer 74,8 percentil.
Litt fornøyd... For det er jo ikke best å være nærmest 100... ;o) Men så klart.. Det er mange poeng frem til Mensa og 2% standarden. Da snakker man vel en 145 tenker jeg...

I saw a tv-show where they took the Mensa iq test. So since I'm so curious I just had to try. And guess what.. I got a score of  a 110, which eaquals a 74,8 percentile. And in Mensa tests it's good to not be close to the 100's ;O) But than again, there are many point left to reach Mensa and the 2% percentile. I think you'll have to be closer to 145 then.

Date night with home made sushi

Tempura scampi

First we defrost and prepare the prawns..

The we dip them in pre-made tempura mix. You can either buy ready made or make it your self. 200 grams of flour and 100 grams of maisenna mixed with ice cold water... Ta da..

Let the prawns fry in hot oil until golden brown.

We use Norwegian SALMA salmon, which guarantees the salmon to be fresh.  And then the fun can start...At this point I'm busy brushing teeths and kissing cheeks for three kids while Kjell Arne makes the sushi.

And while our darlings rest their blonde angelic heads, mum and dad tastes a piece of heaven...

All home made

 

 

 

 

 

 

 

Vi er rett og slett hekta på Sushi. Og gjett hvem som sørget for det?? Jeg-liker-ikke-sånn-taco-mat-vil-helst-bare-spise-KJØTT svigerfar. Jupps. Vet ikke hvordan det startet, men mannen har ene og alene hovedansvaret for at sønner og døtre med ektefeller nå spiser sushi. (Eg gir han æren for denne Bente, for det er slik vi oppfatter det ;o9 )
Kjell Arne er blitt sushi kokken her i huset, så det mangler dessverre en del bilder fra selve kokkeleringen. Men det er ikke så rart, for det er på dette tidspunktet at de tre små grisene skal finne bingen og da er mor opptatt med å vaske labber og tryner. ;O) Men kan absolutt anbefale å prøve dette. Smaker nydelig!!!! Og det beste av alt - myyyye mat for pengene i sammenlikning med kjøpt.

We've become hooked on sushi. And take a guess who's responsible for that? Well, it was my I-don't-like-taco-give-a-manly-man-some-MEAT father in law. Yup. I've got no idea how it all started, but that man is one and only responsible for a sushi eating family. And Kjell Arne has become the sushi chef around here. But I'm sorry there's some pictures missing from the actual masterchef in action. You see, at this point I'm putting our three kids to bed. So mom is a bit pre occupied and not available as a photografer.. But I WILL recommend everyone who likes sushi to try making their own. It tastes wonderful!! And the best of all - a lot of food in comparison of bought sushi.

Balancing

Jeg føler ofte at jeg hele tiden balanserer. Jobben mot familie, tid med venner mot kjærestetid, rydde og vaske eller trene. Og så var det tre unger som skal ha min oppmerksomhet. Og så kanskje det viktigste - tid til min Himmelske far. Og da er vi inne på kjernen. Hvem vil jeg være? Hva skal være det viktigste i livet?
I always feel like I'm balancing. Work vs family, time with friends vs date time with my husband. Clean and tidy vs exercise. And then I've got three kids who all wants my attention. However, the most important aspect - spending time with my Heavenly Father. And I guess that's the core of it all. Who do I want to be? What is most important in life?

Nå som vi drømmer om husbygging så blir det en del surfing innom både husprodusenter men også andres blogger. Og du verden, det er såå utrolig mange flotte og inspirerende blogger der ute. Det kan bli helt altoppslukende, og oftest fører inspirasjonen til at man ønsker å forandre hvordan man selv lever. Enten det gjelder tidsbruk eller interiørdesign. Men jeg kjenner litt på at det kan bli for mye, og jeg undres ofte hvordan i alle dager folk har penger til alt dette. Designermøbler og oppussing, merkeklær og dill. Ting, ting og atter ting. Jeg syns livet snurrer rundt alle disse tingene man bare mååå ha for å være lykkelig. Og i det man har fått denne tingen som man alltid har ønsket seg, så beveger man seg mot neste ting. Men hva tror du? Er det egentlig tingene som gjør oss lykkelig?
When you dream of creating a dreamhome, it will probably lead you to the many blogs and designwebsites. It's just a universe of different blogs out there, so great and inspiring. And often I'll get inspired to change. Wether we're talking furniture or hobbies. But it's a bit too much some times, and I often wonder how in the world people can afford it. Designerclothes and furnitures, renovating, brands and just stuff. Things, things and more things. All the stuff people need to stay happy. And of course. When you've got the designerlamp you always wanted, you just ad another piece to your list. The next thing..Do you think people are happier because of things?

Og da er vi tilbake igjen til balansen. For i den voldsomme strømmen av perfekte liv med flotte klær i flotte omgivelser må en lure på.. Hva er viktig i livet? For meg handler livet om relasjoner. For det er relasjonene som er kjernen i livet. Vi er skapt for kjærlighet. Kjærlighet for vår hjertes utkårede, familien, venner og vår neste. Men kilden er Gud. Alt det andre? Kulisser og rammen rundt det som er det viktigste i livet.Å være elsket, å elske og å leve sammen!
And then we've returned to the balance. In this steady stream of perfect lives with fabulous clothes and great surroundings, one must wonder. What is important? For me it's relations. I think we're created to love. Love our spouce, family, friends and our next. And the source is God. All the other stuff? I guess it's the frame around the most important thing in life. To be loved, to love and to live together.

Jeg syns personlig at det er vanskelig å snakke om min tro, og i alle disse årene jeg har hatt denne bloggen vil jeg ikke påstå at det har vært tydelig at jeg er personlig kristen. Jeg er og har ikke vært modig nok tror jeg. Mange år med mobbing på barneskolen har nok satt sitt preg tenker jeg. Når jeg endelig føler meg som en som er inkludert og ønsket, så har jeg kanskje vært litt for redd for å gjøre noe for å risikere "gamle tilstander". Men. Nå er jeg snart 30 år, med en livserfaring som tilsier minst 60. Og er det noe jeg står igjen med, så må det være at det er verdt det. De vennene som er verdt å beholde, de vil akseptere meg for hvem jeg er. Og de som ikke? Vel... Da må man kanskje spørre seg selv om de egentlig er gode venner.
Nå vet jeg at de aller fleste som leser denne bloggen kjenner meg og vet at jeg elsker Jesus. Men for de som ikke vet det - ta dette innlegget som at jeg kommer ut av "skapet" ;O)
Nå ble dette et veldig rart innlegg. Skribleriene til en syk person tenker jeg. Og bokstavelig talt syk. Dobbeltsidig ørebetennelse og halsbetennelse har etterlatt meg mer eller mindre stum. Så jeg antar at i mangel av stemme, lar jeg fingrene på tastaturet gjøre jobben. Uansett.. Det er jo typisk meg. Klarer aldri å holde meg til tema, men forsvinner ut på sidelinjen hele veien. Jaja.. Bær over med meg.
I think it's very difficult to be frank when it applies to faith, and I guess you won't find many postings in my blog concering faith. I'm not and have never been brave enough I guess. The many years of bullying at school has made it's mark. And now that I have good friends and feel included, I think I've been hesitating to do something that would bring me to my "former state". But. I'm soon turning 30 years old, and because of everything that has happened to me my soul feels 60. It has left me with the notion that it must be worth it. The friends who are worth keeping will accept me for me. And those who doesn't? Perhaps they weren't as good as friends as I would like them to be.
This has turned out to be a pretty odd post, the ramblings of a sick person. Literally sick that is. I'm currently at home with an ear infection in both ears and an infection in my throath. And I guess since it has left me rather mute, my fingers needs to express what my voice cannot. On the other hand, it's very typical of me. Always going off and loose my track. Sigh..

Dreamhouse

Alle bildene er hentet fra trivselshus.no sine sider. Denne husmodellen heter Greenline 855. Her er fronten.
All the pictures comes from trivselhus.no, and the housemodel called Greenline 855. This is the front of the house.
Trapp opp til loftstue og stort gjesterom.
These stairs lead to the lounge in the attic and a large guestroom.

Stue og spisestue. Har ingen problemer med å se for meg diverse middager og sene kvelder sammen med elsklingene mine i dette huset nei.
Livingroom and diningroom. I've got no problems what so ever to see myself in this house. Entertaining friends and enjoying life with "ma darlings"
Elsker at det er så høyt under taket, og alt lyset som slippes inn.
Just love the high ceilings and the flow of light in all the rooms.


Baksiden. Huset har 4 soverom, to stuer, to bad, og vaskerom med eget tørkerom til klær. Det som gjør huset til min favoritt er nok blandingen av store og mange vinduer og at huset har mange flotte og spesielle vinkler. Og det i tillegg til å ha de andre kvalitetene jeg har satt som et krav. To bad, fire soverom og ekstra stue til ungene som fort nok blir til ungdommer. Minuset med huset er utbyggerne. De har ikke gode referanser og vet at flere har hatt problemer med de. Husene har rett og slett ikke vært gode nok. Men.. det er mulig å kjøpe tegningene og heller få noen andre til å gjøre det. Men dette huset tror eg nok at Kjell Arne og eg også kunne klart å bygge selv til en viss grad. Og da ville det blitt rimeligere. Nå har vi enda ikke kjøpt tomt, så vi vet jo ikke om vi nødvendigvis kommer til å velge dette huset. Krever flat tomt, noe det ikke akkurat er mange av her på Vestlandet. Men det er gratis å drømme!!!
This is the backyard. The house has 4 bedrooms besides the guestroom, two livingrooms, two bathroom and a laundryroom. I guess the reason why it's my favourite is the mix between many large windows and the many interesting angles and features. In addition the house meet my demands when it comes to contents. I want four bedrooms, two bathrooms and an extra livingroom for my kids who soon enough will become teenagers. The bad news when it comes to this house is it's referances. The builder has had some trouble with the quality. However, we can buy the sketches and do the job ourselves. To some extent.. And then it would become less expehensive. Well... we haven't bought a plot yet, so we won't know if we actually can build this house. You see, it will need a somewhat flat land, and there isn't many here in the western part of Norway. Too much mountains....But dreaming is for free!

Dreaming

Bildet er hentet fra Tiriltoppen barnehage, Verdal kommune.

Eg drømmer om våren. Har store planer om å bruke mammas drivhus denne våren, og tilogmed kanskje sette poteter sammen med ungene. Gleder meg til å ha aktiviteter som involverer både å være ute, men også kunne gjøre noe sammen med ungene samtidig som man bruker kroppen. Og det beste av alt - kunne spise hjemmedyrket mat. Poteter, tomater, gulrøtter, blomkål, salat.. kanskje litt paprika og agurk? Får se... vi må uansett prøve oss.. Ser at frøene er til salgs nå. Men begynner å bli utålmodig. Er bare sååå klar for å få huset solgt slik at vi kan flytte ned til pappa. Men det er fremdeles tid. Våren har ikke kommet til vestlandet enda.
Mmm.. vår. Fugle kvitter, lukten av våt jord og lysegrønne blader på trærne. Bring it on!
I'm dreaming of spring. I've got big plans to put my belated moms greenhouse to good use this spring, and even try to set some potatoes together with the kids. I'm looking forward to finally spend more time outside again while spending quality time with my kids and even get some good old fashion exercise. And the best part of it all, we'll get to eat our own produce. Potatoes, tomatoes, carrots, cauliflower, lettuce, perhaps even bell peppers and cucumber? We'll see. I'm getting a bit impatient though. I'm sooo ready to get this house sold so we can move. But our time will come. There's still time, spring hasn't come yet to the western part of Norway. Mmm.. spring. Bring it on!

House for sale..

Da er annonsen ute på finn.no, og vi skal ha visning neste søndag. Yikes. Da har vi tatt steget fra å snakke om det til å gjøre det. Eg håper jo såklart at salget går fort og at vi snarest kan bevege oss videre, men det er jo likevel vemodig. Og veldig rart. Dette er hjemmet vårt og her vi har født og fostret våre barn til nå. Har dessuten fått mange gode venner her, og trives utrolig godt i nabolaget. Vi flytter heldigvis ikke så langt, og skal absolutt holde kontakten. Men likevel.

Det er da det gjelder å holde fokuset - på det som ligger fremfor oss. Drømmehuset kanskje? Mulighetene er mange, men en ting vet vi. Og det er at nå legger vi til rette for at vi faktisk kan benytte oss av disse mulighetene. Og med på kjøpet får vi knyttet tettere bånd med pappa, spart opp penger og jeg kan redusere stillingen litt. Too good to be true? Hope not.

Then our house is for sale, and our first show is this sunday. Yikes. We've gone from just discussing it to actually do it. Of course, I hope the house will sell easily so we can soon move to my father, which is the next step before building a new house. But still. It's a bit strange and even sad. This is our home, and the place where I've born and raised our three children until now. And we've got so many friends here and enjoyed living in this neighbourhood. Lukily, we're not moving very far and we'll keep in touch. But still...

I guess, this is the time to keep in mind why we're doing this. The dream that lies ahead. Our Dream home perhaps? Being able to stay at home one day a week with the kids. Saving money, and keeping family ties close. Too good to be true? Hope not.