Welcome to our blog....
Denne bloggen ble først og fremst opprettet for å holde familien på østlandet oppdatert om hva som skjedde her på Vestlandet. Men så viste det seg at det var jo flere som syntes det var kjekt å følge med, noe forfatteren av bloggen setter meeeget stor pris på. Så her inne skriver vi mest om hverdagen i vår "lille" familie på fem..

When I started to blog, it was above all to keep the family "over there" updated. But as it turned out, several others showed their interest, something the author very much appreciates. So if you're interested, you can read all about our "little" family of five.. And since I've got some friends in the UK and US I'll try to write in english as well....

lørdag, juli 14, 2012

Sommer 2012

Vi elsker sommeren. Det er en tid der nettene er lange og vi tar livet med ro. Siden mor er hjemme kan ungene sove lenge, og vi trenger ikke tenke på rutiner. Vi tar heller livet som det faller seg. Sånn sett så har vi ganske så enkle unger. De tilpasser seg lett, og blir ikke grinete eller utilpass om de legger seg noe senere. Da sover de bare litt lengre utpå. Og bra er det, når man plutselig er på fisketur til klokken er syv og ungene ikke er i seng før ni.
Livet som mamma til disse skjønnhetene er også ganske deililg. De gjør stort sett det de får beskjed om og lar mor sove lenge. Og våkner de før ni, så ser de litt på barne-tv til mamma er klar for å stå opp litt etterpå. Julian og Anna har ikke hatt sommerferie fra barnehagen egentlig, men har dukket opp der sånn rundt elleve og blitt hentet igjen tre-fire. Skummet fløten kan du si. Det kan jo bli litt kjedelig å gå her hjemme i seks-syv uker også. Det er ikke mange lekekamerater hjemme for tiden, og de som er det er jo i barnehagen. Godværsdagene har vi dratt på stranden.

Simon har jo vært hjemme. Første uken var han og jeg på Ask fotballskole, men ellers har han kost seg her hjemme og med kompiser. Sommerens prosjekt er en hytte. Gutten har jo eget verktøysskrin med sag, målestokk, hammer, skrumaskin +++ Mer enn de fleste som flytter hjemmefra første gang. Han er ganske flink også. Go' gutten. Hjelper meg gjør han også. Rydder ut av oppvaskemaskinen, rydder, støvsuger og går med bosset. Han er aldri vanskelig å be denne gutten, selv om han sitter med et nytt DS spill.. Hva skal man si?? Han er født sånn rett og slett. Et hjerte av gull!!!!

Julian er en liten luring, og har virkelig vokst seg stor. Ikke bare i kroppen, men personligheten begynner å bli mye tydeligere. Han er skikkelig morsom denne gutten. Her for en tid tilbake så sier han at han elsker meg, og når eg svarer "Eg elsker deg også.."så ser han på meg, smiler lurt og gliser. " Eg visste det.."
Ellers så går det mye i om noe er kult eller stilig. "Mamma, er dette kult??" kan han spørre mens han står på hodet i sofaen eller tar på seg de nye brillene. He he.. Som sagt. En liten luring.

Anna Aurora er en liten snuppelure kan du si ja. Veslevoksen og ordner opp. Hun har alltid en god baktanke med det hun gjør, selv om mammaen ikke alltid er like takknemlig for at hun styrer på. Spesielt ikke når vi snakker om å leke sjef over gutta i huset eller vekker Julian fordi hun mener det er på tide at han står opp.. Men hun er mammas lille kosejente. Hun hopper omtrent på deg og anfaller deg fordi hun vil strykes, klappes eller susses. Blitt rent tam ;)
Og eg nyyter det. Hun sminker mammaen, smører meg inn med lotion og er kosejenten min med stor K.
Hun er jo også blitt veldig stor. Kjente litt på det da eg hentet henne i barnehagen tidligere. Når vi er tilbake igjen etter ferien begynner hun på sitt siste år. Hun skal være på førskolegruppen, og da er det jammen ikke lenge igjen til skolen er neste. Huff.
Hjelpsom kan hun også være. Om det er noe hun liker eller om hun kan motiveres. Her er hun veldig ulik storebroren, som bare gjør det. Vel vel.. Eg håper og regner med at jente-syndromet kan slå inn, og at eg då får to stk hjelpsomme og ansvarsfulle barn. :)