Det er vår..

 Anna fylte 5 år i februar, og vi feiret med jentebesøk her rett etter vinterferien. Med skikkelig tradisjon sånn som eg husker vi hadde i "gamle" dager. Med slå-på-ringen og dansekonkurranse.

 Se Anna. Hun stråler. Ikke tvil om at hun koser seg.

 Tulle pappan til Anna. Som danser og tuller med småfrøknene.. Festens hit..

 Janus pusen vår.. Hvit er virkelig ikke en kamuflasjefarge.. Men han klarer merkelig nok å fange et og annet.. Utrolig nok. Vi kan jo se han på andre siden av dalen der han beveger seg.

 Eg har sett meg lei på bedet ved trappen. Prøvde å begynne på det i fjor sommer, men det er rart hvor lite man får gjort med en gutt på 2,5 år. Dessuten er det vanskelig å luke vekk så mye ugress sommerstid. Da sitter røttene så veldig godt i. Så eg bestemte meg for å ta tak tidligere på våren i stedet. Så da det ble finvær idag måtte eg bare .. Og da eg var godt i gang kom pappa. Han mente at vi burde bare fjerne hele buskaset ved trappen. Og så vi gjorde..På pappa pyromanens vis. Han tente likegodt på hele greien han..

 Det er ingenting som sier vårfølelse som sykler.. Og Anna som fikk ny sykkel til bursdagen er så fornøyd, for hun har lært seg å sykle uten støttehjul. Og vi er veldig imponert, for hun ble raskt veldig stødig og flink!

Caroline - 10 år!

Imorgen er det 10 år siden lille Caroline ble født. Vår førstefødte lille datter som vi dessverre aldri fikk oppleve. Det er helt utrolig at det har gått 10 år allerede, og med så mye som har skjedd disse årene er det vel ikke rart at tiden har flydd.
Tomorrow it will be 10 years since baby Caroline was stillborn. Our little daughter we sadly never got to know. I can't believe it has been 10 years already. But life has kept us busy, so time just flew by.

Men lille Caroline kan vi aldri glemme. Hun vil alltid være en del av oss. I all travelheten som tidvis har vært med tre små, må jeg nok innrømme at vi har vært litt opptatt med vårt. Men i det siste tar jeg meg selv i å tenke og lengte etter denne lille jenten vi aldri fikk beholde. Hun var så ulik de tre vi har nå. Hun likner mer på Kjell Arnes familie enn min, mens Simon, Anna og Julian er så veldig typisk Mikkelsen. Hun var veldig stille i magen, og jeg kan tenke meg at hun ville vært av samme kaliber som Simon. Stille i magen - rolig i verden. Følsom og omtenksom.
We'll never forget Caroline. She will always be a part of us. And lately I find myself thinking and longing for the girl we never got to keep. She was so unlike the others. She recembles Kjell Arnes family more than mine, while Simon, Anna and Julian is typical Mikkelsen. She didn't move alot in my tummy ,and I think she would be like Simon. Calm, sensitive and considerate.

Caroline - vår lille engel -  du er høyt elsket og dypt savnet!!!!
Caroline - our little angel - you are much loved and deeply missed!!!

Middagstips

Tenkte eg skulle tipse om en av familiens favoritt retter.
Pangasiusfilet (fisk) som er marinert i soyasaus, hvitløk og ingefær. Serveres med eggenudler og wok. Denne gangen laget eg min egen wokblanding med fersk brokkoli, paprika, babymais, fersk spinat og vannkastanjer. Men det beste med woken var at eg hadde fersk finhakket ingefær i. NAM!! Kan absolutt anbefales.

Prøver å eksperimentere med fisk. Finne alternativer til fiskepinner og trekt torsk. Det er godt det også, men man skal jo spise fisk to til tre ganger i uken. Kan jo bli litt ensidig.

Just wanted to give you a tip of one of favourite dishes. Pangasius filet (fish) marinated in soy saus, garlic and ginger. Served with noodles and wok. This time I made my own mix with fresh broccoli, bell peppers, fresh spinach and water chestnuts. But the thing that really made it good was the fresh chopped ginger. Yum. 
We (I) try to experiment with fish. Find some alternatives for the fish sticks and damped cod. By all means - we love that too. But when you eat fish two or three times a week it needs to be spiced up a bit. 

Vinterferie og vårfølelse i Bergen by

 Nydelig vårfølelse i Bergen idag. Så ungene og eg orket ikke være hjemme. Vi hev oss med fam.Johansen en tur til byn for å mate duene. Det var det maaange andre som hadde tenkt også, for disse duene manglet ikke mat. De var så mettet at de omtrent ikke enset oss engang.

A beautiful feeling of spring in Bergen today. Of course the kiddos and I couldn't stay at home. When we heard that my sister and her kids were going to the city to feed the pigeons, we wanted to go as well. As many others had thought before us. Because these birds had no lack of food. They were so full that they didn't even notice us.

 I love this city

Musikkpaviljongen som bader i vårsola.

The Music pavilion bathing in sunlight.

Ungene brukte samtlige statuer og installasjoner de kom over som klatrestativ. Hele byen er deres lekeplass.

Our kids used every statue and artwork as their own playground.

 David ble med oss hjem igjen for en liten overnatting. Og her hadde det skjedd store ting, for vi har byttet litt om på romfordelingen med ungene. Simon har fått rommet nede, og Julian har fått Simons rom. Og Julian var kjempestolt over å få vise storefetteren nye rommet sitt.

David came home with us to spend the night. And things had happened here since last time. We've changed who sleeps where. Simon moved downstairs, and Julian moved into Simons room. And you can just imagine how proud he was to show his big cousin his new chambers.;o)