This and that..

Fikk noen flotte bilder som ungene malte sist de var hos farmor i oslo..No pryder de kjøkkenvinduet..
When the kids went to visit their grandma i Oslo, they came back with these paintings they painted. Just had to put them on display in my kitchen window since they're so nice.
Anna hjelper meg med å lage middag, som den flinke hjelperen hun er.. Eller la oss si det sånn.. Hjelper meg med å sitte på benken så Julian får fred der han lå på gulvet under baby gym'en..
Mommy's little helper..Helping me make dinner, or lets say - helps me by letting the baby and mommy get some peace..



Julian begynner å bli flink til å ligge på magen. Har vært litt bekymret at han ikke er sterk nok, siden han ikke har kunnet ligge på magen pga operasjonssårene. Men bekymringen var unødig..
Julian is getting better at holding his head up. I've been a little concerned since he has'nt got much practice due to his operation scars. But as you can see there's no worries there.

Når Julian og eg er hjemme på formiddagen er det rolig for lille karen.. Vi bare koser oss og slapper helt av. Gjør akkurat det han vil når han vil. Men når de to andre kommer hjem fra barnehagen, da er morroa over. Han er den første de leter etter, og stakkars han om han sover eller ligger på gulvet. Så han får ikke ligge alene mye lengre.
When the kids are at the kindergarden, Julian and I have time to cuddle, play on the floor and he get all his needs met at once. But when they come home, it's all over. Poor Julian if he's lying on the floor or sleeping in his crib. He won't be alone for much longer.

ANNA AURORA 2 ÅR!!!!!

Anna har skjønt dette med gaver no, og koste seg storlig med alle gavene hun fikk. Hadde invitert alle naboene med unger, men pga omgangssyken var det flere som ikke kunne komme. Noe vi igrunn var mer eller mindre gla' for. Hittil har vi klart å unngå alt som heter oppkast, og planlegger å gjøre det fremdeles.
Anna is starting to get a grip on the idea of gifts and had an enjoyable time unwrapping her new treasures.
Skjønner ikke hvorfor vi egentlig gidder å pynte ungene, for innen fem minutter inn i måltidet ser både bord og unger katastofale ut.. Men det var verdt det. Tror Anna skjønte tidligere på dagen hva som kom til å skje, for da vi pyntet bordet med prinsesse tema var hun snar til å prøvesitte alle stolene og finne sin plass..
I don't know why I even bother dressing her up, cause five minutes into the meal both the girl and table looked like a catastrophic area.. But it was totally worth it. I think Anna knew what was happening, because as we set the table with plates ect with a princess theme, she was quick to sit at all the chairs to find her seat.
Bursdagsjenta vår.. Jobbet hardt for å få et bilde med kronen på, som de forresten lagde til henne i barnehagen. På de første bildene så hun utrolig sur ut, men Ida Lina hoppet og tøyset bak fotografen og her er det nærmeste vi kom det sjarmerende smilet vi vet hun kan ha. Noe som sier sitt...
Birthday girl.. We really struggled to get a shot of her with her crown on, but Ida Lina jumped and made silly faces behind the photograferm and this is the closest we got to that charming smile we know.. But not today.
Det er hardt å fylle to år. Så når gjestene gikk, hentet frøkna seg en flaske og la seg nedpå for å slappe litt av. To år men likevel en liten baby..
It's hard work turning 2.. So when the guests left this little missy found her bottle and relaxed a bit on the couch. Two years but in many ways still a baby.
Julian har funnet smilet sitt igjen.. Han har ikke akkurat vært i form, veldig slapp, forkjølet og har ikke villet spise. Men no virker det som at han er på bedringens vei.
Julian has recovered his smile agian. He hasn't been well lately - catched a cold and wouldn't eat. But now it seemes like he's getting better..

Anna 2 år +++

Mamma's lille skatt..
Mommy's little darling

Anna hjelper til med opprydningen etter festen som en god liten fremtidig husmor hun er..
Anna is mommy's little helper and cleans up after her big party.
Julian elsker å ligge i sengen å roe ned når han er trøtt. Når han har fått nok, bare snur han hodet og sovner. Han er bare så utrolig enkel og deilig å ha med å gjøre. Min lille engel.!!!!
Julian loves his crib, and whenever he's tired I tuck him in, and when he's had enough of his mobile he simply turns his head and falls asleep. He is the easiest baby I've ever known. My little angel.
Tantebarnet mitt Carina fylte 4 i begynnelsen av februar og gjorde en fantastisk jobb med å blåse ut lysene på den deilige kaken mamma'n hadde laget.
Carina turned 4 at the beginning of february.
Julie (kusinen min, Tove's yngste) Janne og veronica.

Julians operasjon

Dagen før dagen. Stakkars liten, vet ikke hva han skal gjennom..
The day before the big day. Poor little thing, doesn't know what is about to happen..for those who doesn't know, Julian ( as his older brother) is born with a cleft lip-pallate. And at three to four months age, they close the lip. At one year they close the pallate.

Fredag morgen gikk vi bort på sentralblokken hvor selve operasjonen skulle foregå. Det skar meg i hjertet å måtte levere han fra meg, spesielt siden vi visste at han kom til å våkne i smerter. Men samtidig vet vi jo at dette må til for at han skal få et godt liv. Trenger jo hel leppe og gane.

Friday morning we went over to the main block where they do all the operations. It was heartbreaking to hand him over to the doctors, knowing he would wake up in pain. But at the same time we knew it was necessary for him to have a normal function of the lip and pallate.

Min gode venninne Lisa tok seg en tur. Reserve tanten..
My best friend and "aunt" Lisa came to see us..

Ikke lett å være liten og måtte finne nye måter å puste på når alt er tett og rart. Ble en helt annen gutt etter leppelukkingen.
Not easy to be little and having to find new ways to breathe with everything clogged up. He became a totally different boy after they closed the lip.

Julian er en liten morfar gutt.. Eneste som klarer å få han til å le bare ved å se på han. Mamma må jobbe hardt med å kile skal hun få samme resultat som kun et blikk fra morfaren klarer.
Julian is grandpa's little boy. He's the only one who can get him laughing only by a glanze. Even mommy has to work hard to get the same result.

Ungene trodde det de hadde mye snø på Ask...

Men det var helt til de kom på besøk hos farmor og farfar i Oslo, for her er det mye snø!!

Maj har kastet de eldste avkommene og meg (Kjella) ut av huset slik at Julian som er nyoperert får litt fred til å komme i gjenge. Derfor er vi litt fordelt mellom øst og vest denne helgen og frem til Onsdag. Ungene storkoser seg i all denne snøen mens vi som vet bedre ønsker snøen opp i fjellet.

I går da vi endelig kom fram til Rygge flyplass brukte vi neste to timer på å komme oss hjem til Gamlelinja. Det stod biler på kryss og tvers over det hele og bilene stoppet opp på motorveien for å skrape snø og is av rutene sine. Men ungene liker nå denne hvite guffa og det gjør de nok helt til de en dag står der med egen bil i grøfta ;)

Til sist så ønsker Simon og Anna Mammaen sin en god morsdag!!!