Livet er herlig!

 Mandag fikk vi besøk av Lisa, Runar og lille Jesper Martinius. Endelig fikk Julian en å leke med etter å ha vært utenfor når vi var i Oslo. Simon syns det var så kjekt å leke med Benjamin og da var det ikke rom for Julian. Anna forsvant inn i sin egen lille verden med dukkene sine, og tilbake var Julian. Det er den minstes forbannelse.

Sjekk det nyydelige dådyrblikket.. *smelt*

 Vet ikke hvem som leker best her...

 Han får virkelig med seg alt denne gubben.  Workaholic...

 Ble litt inspirer av Maileen som er flink med duker. Var litt rart - for jeg assosierer igrunn runde blondeduker med bestemødre, men jeg syns faktisk det ble en fin vri. Kombinert med det mer moderne syns jeg det myknet helhetsinntrykket.. jaja.. Hva vet vel jeg. Jeg er ikke en av de derre interiørguruene... Men jeg vet hva jeg liker! :O)

 Det beste med sommeren er fargene. Elsker blomster og alt det grønne.. Selv om det ikke har vært det beste været hittil, så ser jeg denne hver dag fra kjøkkenet. Koos

 Prøvde lavendel for første gang i år. Det gjør jeg gjerne igjen. Tror jeg har fått en ny til favorittlisten.

 Her er et glimt av terrassen vi har bak med kjøkkenet. Denne terrassen gir en helt annen opplevelse av huset for man kommer nærmere sjøen, ser byfjellene og det er litt mer svalende her. Dessuten er treet som kommer opp gjennom terrassen kjempekoslig. Setter et personlig preg på det hele.

 23 juni i år hadde Kjell Arne og eg 10 års bryllupsdag. Og i anledning bryllupet valgte vi (les meg) Platinum serviset fra Royal Bone China. Over mange år har vi samlet - til jul og bursdag. (Nok en gang, les meg. Kjell Arne får ting til seg selv) Men idag kjøpte eg inn de siste koppene. De har nemlig forandret designet på koppene, men den hyggelige damen i butikken klarte å spore opp de 6 siste på et glemt lager i Porsgrunn. Så no har vi (les meg) fullt sett til 12 i hele serviset. Så no kan vi leve resten av livet happy schnappy og sove rolig, for livet er komplett... Daahh...Men det er jo likevel litt rart. 10 år med samling er over. Trenger bare noen serveringsfat så er vi i boks. ;O)

 Nytt samleobjekt. Sølvbestikket "Arvesølv". Fikk dette av Bente og Kjell i anledning 30 års dagen. Ble utrolig gla', og kjente meg med ett voksen. Tenk - sølvbestikk som vi skal bruke til alle store og gode anledninger. Ungene mine skal vokse til, og kanskje en dag -om Gud vil, skal barnebarna bruke det. Nesten rørende.

 Dette er ikke en dekorasjon, men faktisk en alarm. Morfar eller barnebarn på vei alarm. Alt ettersom hvilken side av døren man er på. ;O) Nesten mest for morfaren om jeg er ærlig. Men- veldig greit når eg sitter med døren åpen på do. Får noen sekunder på meg til å slenge døren igjen.. ;O)

Ble litt mye interiør- nytt og kjøpt denne gangen. Sorry. Personlig liker eg ikke sånne blogger eller facebookstatuser som hele tiden må vise verden hvor perfekt de er, hvor mye gøy de gjør med ungene og alt det nye flotte de har kjøpt. Det er en av de mange tingene som bidrar til de mange kravene vi opplever mot oss. Eller som jeg opplever kan du si. I en verden av det tilsynelatende perfekte er det fort gjort å miste motet og føle seg mislykket som kone, mor, kokk, hushjelp og hjemskaper. Og midt oppi alt skal du spise rett og se fantastisk ut. Kan jo bli matt av mindre. Skal eg være helt ærlig holdt eg på å bli gal en stund. Eg strakk bare ikke til, følte meg helt uten krefter og med nada monetos. Vi har lenge levd på en syltynn balanse finansielt. Tilslutt fikk eg helt angst for å gå i postkassen. Lettelsen for å finne den tom var ubeskrivelig.Men i alt har vi prioritert ungene. De har kommet foran alt, og vi har jobbet for at de skal få en opplevelsesrik barndom. Men helst av den billigere sorten. Gå tur, fiske og ha danceparty i stuen type barndom. For om vi merker trykket - hvordan kommer ikke våre barn til å ha det? Da er det om å gjøre å gi de en ballast i livet som er lett å leve med.

Gud har hjulpet meg å finne fred for resten, og jeg jobber kontinuerlig med å sortere ut hva som er viktig for meg og hvordan jeg skal definere meg selv. Er midt i prosessen, og har en del tankerekker igjen å fullføre. Men uansett kjenner jeg at jeg har det bedre for tiden. Mindre selvkritisk, ikke så lav selvtillit og absolutt in peace.

Simon og sin elskede Janus pus. Skjønningen min med dyretekke.

And then some..

 Min herlige og sprudlende venn Eva Maria. Vi dro en tur til de på fredagen for å se det nye huset de har kjøpt. Eller det nye opppussingsobjektet kan du si. For her var det mye å gjøre. Men huset var en perle, og det tok oss ikke lange tiden å se de mange mulighetene som ligger her. Ruben må bare legge ned myyyyye svette og tårer.. Heldigvis får de god hjelp fra fam'en.

 Her spiser vi taco i stuen. Passet både oss og ungene godt!! Nam. Og det er jo alltid så koslig å være sammen med Herr og Fru Marthinsen.

 Mmmm.. Norske, søte og smakfulle jordbær. Blir ikke bedre enn det!!!

 Lørdag dro vi til Maileen og Andreas ute i Sande, og til Simons store glede hadde Andreas skaffet seg et nytt leketøy. Skikkelig motorsykkel.. Sjekk han stråler av lykke!!!

 En til som stråler.. Strålende vakker!!!!

 På returen stoppet vi for litt kveldsmat og når skivene var fortært - litt reisesnop fra farmor.. Her er et "Tuusen takk farmor" bilde.

 Jeg fikk endelig med meg loppis skattene som Bente og Kjell har samlet for meg. Bare legg merke til alt rotet i bakgrunnen. Skit i å rydde ut klærne, ville heller få en oversikt og finne plass.

Har snopet litt..

At en liten skål kan gjøre noen gla'..? Nice things makes me happy..

Da vi var på spa i Sør Afrika fikk jeg et nytt syn på hvordan ting kan gjøres. Og det har igrunn sammenhenge med et innlegg min venn Gretchen i USA hadde for noen uker siden . Kunsten å skape et hjem. Opplevelsen det er å sette seg ned ved et nydelig dekket bord, med øye for detaljer har rett og slett gjort sitt inntrykk. Da vi skulle spise sein frokost ble vi møtt av et nydelig og utrolig delikat bord. Dekket med duk, tøyservietter og så klart - fint dekketøy. Alt på bordet hadde sin egen liten skål, alt fra syltetøy til smør. Og når man kombinerte dette med nydelig mat som smeltet på tungen er det ikke fritt for at måltidet ble en nytelse. Og dette har eg som mål å klare selv. Og idag snopet eg min første lille del - en liten skål som eg kan bruke til f. eks sukker eller syltetøy. Det beste med det hele var at den ikke akkurat kostet skjorten. Loppemarkedpris.

When we went to a spa in South Africa, I got a new perspective. And it kind of relates to a post my friend Gretchen in USA posted some time ago. The art of homemaking. The experience to sit down at a nicely set table, where every detail is paid attention to, has made an imprint. And when it was combined with a tasteful meal where everything was simply delicious, the whole meal in it self became an indulgence. So you can say I've raised the bar when it comes to my standard. I want to be able to do this myself, perhaps not to the very extent they did. But at least better than I've been. And today I purchased my first piece of the puzzle. A small dish for marmelade or sugar. And the best part of it was the price. Fleamarketprice