Welcome to our blog....
Denne bloggen ble først og fremst opprettet for å holde familien på østlandet oppdatert om hva som skjedde her på Vestlandet. Men så viste det seg at det var jo flere som syntes det var kjekt å følge med, noe forfatteren av bloggen setter meeeget stor pris på. Så her inne skriver vi mest om hverdagen i vår "lille" familie på fem..

When I started to blog, it was above all to keep the family "over there" updated. But as it turned out, several others showed their interest, something the author very much appreciates. So if you're interested, you can read all about our "little" family of five.. And since I've got some friends in the UK and US I'll try to write in english as well....

onsdag, oktober 22, 2008

Besøk fra Oslo i helgen.


I helgen som var fikk vi besøk fra Oslo, og til ungene og mamma'ns store glede ble det litt av et gavedryss.. Ungene var helt i himmelen.. Anna fikk lekemøbler med prinsesser, stellebord og dukke mens Simon fikk lego - politisett med biler og politihus, og brannbil, og et verktøysett med drill og skrumaskin akkurat som pappa har.
Og eg fikk babybjørn vippestol og noen utrolig flotte øredobber og et kjempeflott smykke. Og da var eg i himmelen.. :O) Har ønsket meg en sånn vippestol siden simon, men fikk aldri tatt oss råd. Spesielt ikke siden vi hadde en vippestol etter caroline som var helt fin. Men den har Anna herpet, så denne gangen trengte vi en ny en. Så meg om etter en brukt en, men tror du ikke svigertigers slo på stortrommen.. ??? De er altfor sjenerøse!! Men det blir absolutt lagt merke til og ikke minst satt pris på !! Og smykkene falt absolutt i smak. Brukes daglig Bente!
Farfar får hjelp til å montere slagbenken.. men eg tror han ble mer frustrert enn gla' for disse små hjelpende hendene..
Simon og farmor bygger brannbil. Simon har fått øynene opp for lego, og elsker å bygge. Men trenger litt hjelp av en voksen,men eg tror også at det er halve morroa for han . Trenger jo litt oppmerksomhet vettu..

Anna i full lek med de nye lekene.. Her traff du blink Bente, for disse er veldig poppis!!!!
Anna vil også holde, men hun må passes godt på.. Skjønner ikke at en må være forsiktig med disse små. Men hun viser heldigvis ikke tendenser til sjalusi enda. Bare interesse. Simon er virkelig opptatt av Julian. Han krever å få holde rett som det er, og her hin dagen utbrøt han plutselig "han er så skjønn mamma".. Helt ut av det blå. Så vi får håpe at dette fortsetter.

tirsdag, oktober 14, 2008

Hjemme igjen..


Anna og Simon tar oppgaven som storesøsken ganske alvorlig - og da må en delta i alle situasjoner. Heldigvis for Julian er disse to i barnehagen, så det er ikke mange timene han må holde ut oppstyret.
De er deilige når de sover.. men eg skulle ønske han gjorde det mest på natten og ikke så godt på dagen.
Takk Bente og Kjell for de fantastiske blomstene!!! De står her og lyser opp stuen min!

Litt mer fra KK

Her er vi..Helt utslitt etter det harde arbeidet med å trøkke denne karen ut. De sier jo at tredjemann er en luring, og det levde han her opp til fulle. Fødselen var nesten i gang tre dager i strekk, så når vi endelig kom oss opp på KK var vi igrunn helt utslitte lenge før de virkelige riene hadde startet. De tok vannet rundt halv to, og da sa det bare pang. Riene kom tette som hagl, men etter en og en halv time hadde de dessverre ikke vært så effektive som vi hadde håpet. Kun 4 cm - kanskje 5 under en ri. På det stadiet så eg stjerner og klarte ikke holde meg selv oppe uten hjelp. Heldigvis hadde eg en jordmor som eg kjente godt, og som så at eg ikke kom til å klare å få ungen ut på egen hånd om vi skulle vente på at naturen gikk sin gang. Så hun tøyde meg i flere rier til vi nådde 10 cm, men siden Julian lå med hodet skjevt måtte eg sjøl presse han ned i bekkenet og helt ut. Og ut kom han - med sine 4 kg, 52 cm og 36 cm rundt hodet.
Simon var såå spent på "broremann" som var inni magen, og gikk rett inn i rollen som stolt storebror. Anna praktisk talt løp bort til nærmeste stol, skjøv den bort til vuggen, klatret opp og var helt klar for oppgaven. Om enn litt vel voldsomt.. Men hun er blitt litt bedre..
Den fantastiske tante Janne, hun har hatt ungene mens vi har vært på KK. Ungene har nok våknet litt ekstra tidlig siden de ikke var hjemme - seks lørdagsmorgen og halv syv søndag. Uff.. Sliter en stakkars tante helt ut...Men vi vet ikke hva vi skulle gjort uten henne. Hun har vært min klippe denne siste tiden!!!!
Den stolte storebror..
Morfaren og lille Julian. Prøver å se hvem han ligner på..
Tante Veronica rakk også å komme en tur søndagskvelden. Kom etter at de andre hadde gått, og ble heldigvis en stund etter visitttiden også. Sånn at eg fikk selskap, for du verden - det er jammen ikke mye å gjøre på disse sykehusene. Et rom med en seng og deg selv.. that's it. Er det rart vi vil hjem med en gang.

lørdag, oktober 11, 2008






Her kommer et aldri så lite bilderas av det nyeste tilskuddet i familien Davidsen.
De vitale målene er 4000gr. 52cm. lang
Det vil komme mere når redaktøren kommer hjem fra klinikken.

søndag, oktober 05, 2008

Det begynner å bli høst her..

Denne uken har det vært høstferie over hele landet. Ungene har likevel vært i barnehage, for eg har dessverre ikke hatt ork til å ha de hjemme. Kjell Arne har hatt full uke på skolen, så det var litt opp til meg. Heldigvis kom Veronica til unnsetning. Simon har overnattet der fra torsdag til fredag. Så da fikk han halv dag torsdag og fri fredag - og gutten hadde storkost seg. Ville ikke hjem igjen han. Det var deilig for både han og meg igrunn.. Og Anna fikk full oppmerksomhet, vi orket til og med å spasere en tur og stikke innom lekeplassen. Nå var Anna litt dårlig på fredagen, så hun fikk fri likevel. Men du verden, det er jo ingenting å bare ha 1 unge her hjemme. Vi koste oss i sofa'n eller hun tuslet rundt meg mens eg gjorde mitt. Simon og Anna kjemper veldig om oppmerksomheten min for tiden. Skal den ene sitte fanget, må den andre også. Og det blir masse krangling. De merker nok at det er noe på gang ja..

Simon var invitert i fotballbursdag på lørdagen til en i barnehagen. Gutten har visst mer peiling enn hva vi har fått med oss, for han begynte å ta på seg legg-beskytterne selv han. Han var sååå stolt, syntes det var stas med fotballdrakt.. Dessverre var denne bare til låns, så han får heller ønske seg til bursdag eller jul. Men du verden, eg sjekket brann.no - og det er visst dyrt å være brannsupporter. Drakt til barn koster 650 kr.. Så siden ingen her er spesielt opphengt i brann får vi heller enn så lenge finne et annet alternativ. Tror uansett at Simon ikke tenker på om det er Brann eller man.u drakt.
Anna hjelper mor å lage lasagne til lørdagskosen. De er så artige disse ungene mine - veldig gla' i å følge med når det lages mat. Simon må nesten begrenses litt, for han kommer alltid drassende med en stol for å se på eller hjelpe til. Og når man er stresset er det ikke alltid like lett å snuble i stoler og unger når man bare skulle lage en kjapp middag. Men vi forsøker så godt vi kan å involvere de, for når man tenker litt langsiktig er det kjekt at de intereserer seg. Er jo ikke lenge til de kan få ansvar for å lage enklere retter... og da kan jo mor få pause fra kjøkkenet.. Tror faktisk at Simon har anlegg for matlaging, så det må vi prøve å ta vare på.
Sjekk Anna med kluten. Jenten er helt oppheng i våte kluter, helst vaskekluter. Hun elsker å tørke seg i ansiktet med de, tørke dukkene og her tørker hun av smørkniven. He he he...

onsdag, oktober 01, 2008

Tante Janne to the rescue..

Anna er så tidig. Hun har helt lagt sin elsk på ene høytaleren - bruker den som krakk. Og i går kom hun inn på kjøkkenet etter meg som laget middag for at eg skulle hjelpe henne å rette opp igjen "krakken". Når hu mor så hadde ordnet sakene, setter hun seg godt til rette, trekker babyen mot seg og begynner å mate med koppen og skjeen som sto klar i vinduet. FOR en hønemor.. ;O)
Ungene koser seg med kakemenner, og Simon og Janne ser på babybilder av mamma'n.
Tirsdager er litt tunge dager for meg. Da er Kjell Arne mer eller mindre hele dagen på skolen, kommer ikke hjem før halv åtte - åtte på kvelden. Til vanlig ville det bare vært litt stressende, men no når selv det å gå i trapper er et ork, kjenner eg at det er utrolig slitsomt. I går hentet Kjell Arne de litt før to, og da eg fikk levert to grinete og kranglete unger måtte eg ringe 911-Janne. Og hun ble virkelig redningen. Hun kom rundt fire tiden, med kakemenner og godt humør. Deilig. Og da eg la ungene, shinet hun kjøkkenet, ryddet det siste i stuen og var i gang med å tenne stearinlys mot mørket. Gode havrekjeks hadde hun også kjøpt til meg, så da var det bare å sette kosebarometeret til topps og la roen og freden senke seg. Takk Janne... det var til kjempehjelp!!!!