Welcome to our blog....
Denne bloggen ble først og fremst opprettet for å holde familien på østlandet oppdatert om hva som skjedde her på Vestlandet. Men så viste det seg at det var jo flere som syntes det var kjekt å følge med, noe forfatteren av bloggen setter meeeget stor pris på. Så her inne skriver vi mest om hverdagen i vår "lille" familie på fem..

When I started to blog, it was above all to keep the family "over there" updated. But as it turned out, several others showed their interest, something the author very much appreciates. So if you're interested, you can read all about our "little" family of five.. And since I've got some friends in the UK and US I'll try to write in english as well....

tirsdag, februar 17, 2009

This and that..

Fikk noen flotte bilder som ungene malte sist de var hos farmor i oslo..No pryder de kjøkkenvinduet..
When the kids went to visit their grandma i Oslo, they came back with these paintings they painted. Just had to put them on display in my kitchen window since they're so nice.
Anna hjelper meg med å lage middag, som den flinke hjelperen hun er.. Eller la oss si det sånn.. Hjelper meg med å sitte på benken så Julian får fred der han lå på gulvet under baby gym'en..
Mommy's little helper..Helping me make dinner, or lets say - helps me by letting the baby and mommy get some peace..



Julian begynner å bli flink til å ligge på magen. Har vært litt bekymret at han ikke er sterk nok, siden han ikke har kunnet ligge på magen pga operasjonssårene. Men bekymringen var unødig..
Julian is getting better at holding his head up. I've been a little concerned since he has'nt got much practice due to his operation scars. But as you can see there's no worries there.

Når Julian og eg er hjemme på formiddagen er det rolig for lille karen.. Vi bare koser oss og slapper helt av. Gjør akkurat det han vil når han vil. Men når de to andre kommer hjem fra barnehagen, da er morroa over. Han er den første de leter etter, og stakkars han om han sover eller ligger på gulvet. Så han får ikke ligge alene mye lengre.
When the kids are at the kindergarden, Julian and I have time to cuddle, play on the floor and he get all his needs met at once. But when they come home, it's all over. Poor Julian if he's lying on the floor or sleeping in his crib. He won't be alone for much longer.

4 kommentarer:

  1. Disse deilige tantebarna mine er bare til å spise opp! GLEDER meg til å se igjen spurveflokken, især Julian!!!

    SvarSlett
  2. Så herlige søskenflokk-kosebilder! Lille Julian har tidlig lært at han har to søsken ja,, hehe.

    De bildene var flotte!!

    *klem*

    SvarSlett
  3. Hei! Operasjonen til Julian ser veldig vellykket ut, han ser så fin og fornøyd ut, så godt at operasjonen nå er over!

    Du har fått så fin ramme på bloggen din, fikk lyst å teste ut noe sånt jeg også, kan jeg få lov å spørre hvordan du har fått det til? :)

    SvarSlett
  4. Takk takk!! Vi er veldig fornøyde kan du tro..Både med operasjonen og at det hele er overstått!! Ang rammen, så send meg en mail så skal eg forklare. majbeate@broadpark.no

    SvarSlett