Dagen før dagen. Stakkars liten, vet ikke hva han skal gjennom..
The day before the big day. Poor little thing, doesn't know what is about to happen..for those who doesn't know, Julian ( as his older brother) is born with a cleft lip-pallate. And at three to four months age, they close the lip. At one year they close the pallate.
Fredag morgen gikk vi bort på sentralblokken hvor selve operasjonen skulle foregå. Det skar meg i hjertet å måtte levere han fra meg, spesielt siden vi visste at han kom til å våkne i smerter. Men samtidig vet vi jo at dette må til for at han skal få et godt liv. Trenger jo hel leppe og gane.
Friday morning we went over to the main block where they do all the operations. It was heartbreaking to hand him over to the doctors, knowing he would wake up in pain. But at the same time we knew it was necessary for him to have a normal function of the lip and pallate.
Min gode venninne Lisa tok seg en tur. Reserve tanten..My best friend and "aunt" Lisa came to see us..
Ikke lett å være liten og måtte finne nye måter å puste på når alt er tett og rart. Ble en helt annen gutt etter leppelukkingen.
Not easy to be little and having to find new ways to breathe with everything clogged up. He became a totally different boy after they closed the lip.
Julian er en liten morfar gutt.. Eneste som klarer å få han til å le bare ved å se på han. Mamma må jobbe hardt med å kile skal hun få samme resultat som kun et blikk fra morfaren klarer.
Julian is grandpa's little boy. He's the only one who can get him laughing only by a glanze. Even mommy has to work hard to get the same result.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar