17 mai

 Anna var så fin i skjørtet og genseren min fantastiske mormor strikket. Og godt var det, for selv om solen skinner er det ganske kjølig.
I thought Anna was so lovely in her knitted skirt and sweater made by my fantastic grandmother. And it came really in handy, since it was quite chilly.

 Legg merke til de mørke skyene i horisonten. De kommer litt senere til å bløtlegge hele barnetoget som deretter blir spredt for alle vinder.Man kan si at det ble en heller kald og våt avslutning på festlighetene på skolen.
Notice the dark clouds in the horizon. They will later soak the whole childrensparade which will be scattered. You might say it was a wet and cold gang at the festivities at the school.

 Simon and his "bestis"...

 Se på disse to våte småtrollene.. Julian var så heldig at han satt i vogn, og hadde det helt toppers under regntrekket. Men resten av oss så ut som at vi hadde tatt en svømmetur.
Look at these wet rascalls. Since Julian sat in his buggy, he was perfectly fine and envied where he sat under his raincover. The rest of us looked as we had gone for a swim.

 Det er så koslig å sitte ved kjøkkenbordet og se på både utsikten og livet utenfor. Vi har litt følelsen av å ha flyttet fra grushaugen inn i skogen. Om morgenen sitter fuglene i treet rett utenfor og ønsker oss velkommen til en ny dag. Det er så utrolig harmonisk her.
We're really enjoying sitting by our diningtable and looking at the view. It feels like we've moved from a mountain of gravel to a forest. In the morning the birds sit in the tree right outside, welcoming us to a new day.

Det beste med det nye kjøkkenet er at ungene ikke går i beina på meg når vi baker. Sånn som her.. Her prøver vi ut en cookies oppskrift jeg fant på Sweet annas, en fra min tid på Hillcrest .
My favourite part when it comes to my new kitchen is having the kids on the other side of the counter when we bake. No more stepping on eachothers toes. Like here. We are testing a cookie recipie I got from Sweet Annas, a girl from my time at Hillcrest.