15 mars 2002

Idag er det 6 år siden lille Caroline ble dødfødt. Og hun vil alltid bli husket i våre hjerter, men nå ikke med sorg. Den tiden er over, og hun er nå en del av min og Kjell arne sin historie. Vi fikk jo aldri i grunn tid til å bli kjent med henne eller gla' i henne. Spesielt ikke når hun var så stille i magen. Men hun var et håp og en drøm som tok en annen retning enn hva vi var forberedt på. Men livets sirkel har spunnet videre, og vi har fått to utrolig skjønne unger. Og for de som ikke vet det - snart tre!! ;O) Jo da. Vi har klart det igjen. Bare at denne gangen var det ikke LITT planlagt, men heller et lite mirakel. Med vår historie og våre vanskeligheter for å bli gravide var det litt av et sjokk da vi fant det ut. Selv om eg var 2 uker over tiden var ikke det i mine tanker i det hele tatt.. Var ikke en mulighet. Tok vel testen mest for å få bekreftet at eg trengte en legetime. Men men.. Da skal vi bli trebarns foreldre. Vi må jo bare ta det med humor, og nå som det begynner å gå opp for oss - begynner vi også å glede oss!!! Terminen er forresten i beg av oktober.

Legger også ut et bilde av Caroline. Selv om hun ikke er med oss, er hun jo en av ungene våre. Vi syns hun var like vakker som de andre to. Og siden det bare er familie og venner som kan se siden, føler vi ikke at vi støter noen. Hun ligner igrunn ikke så mye på småsøskene sine. Hun var nemlig lang og med mange davidsen-trekk. 42 cm og 1200 gr var hun da hun ble født - altså ca 6 cm lengre og 400 gr lettere enn hva normalen er. Lang og tynn. Ikke Mikkelsen trekk altså. Vi er jo så korte. I følge Kjell Arne subber vi rompen over dørterskelen.