En reise på 9 mnd...

Det er jo ikke til å legge skjul på at vi er for tiden ganske opptatt av at det skal komme ut et siste familiemedlem av hulen sin. Og da blir en ganske så ettertenksom kan en tro. Stod i dag i dusjen og lot som vanlig tankene renne like fritt som vannet, og da slo det meg. Dette svangerskapet har vart i 9 mnd, og det har vært litt av en reise.

Da eg ble gravid hadde vi akkurat avsluttet en vellykket julefeiring her hjemme sammen med storfamilien min - alle fra kjell arnes side og mamma,pappa og janne fra min. Mellom der og her har det skjedd en del ting og tang. Maileèn hadde akkurat funnet ut at hun var gravid, Annette og Eilif giftet seg, jeg var dagmamma for Tiril, Anna og Tiril begynte i barnehagen, eg ble kontaktlærer for en 2 kl, Mamma døde, tante Margareth døde, vi fant ut at babyen som kommer har ensidig total spalte, eg blir sykemeldt, vi reiser på sommerferie sammen med pappa, svigers og pedersene, Maileèn og Andreas blir foreldre til lille Benjamin og så er vi her...

Det har vært mange følelser i løpet av denne tiden, og er det igrunn fremdeles. At det er mulig å føle så mange ting på en gang og iløpet av en dag. Forventning og glede til en liten baby, sorg og skuffelse over tap av en mamma, glede seg til fødsel fordi en da får møte denne lille, grue seg fordi en må møte den lille uten en mamma ved sin side. Alene ,men med mange mennesker rundt seg likevel.