I dag fikk vi virkelig kjenne på det at ungene ikke forblir små for alltid, Simon understreket det med å mestre tohjulingen på egenhånd for første gang.
Han var ikke helt overbevist til å begynne med ,men etter at far løp ved siden av og holdt ham i genseren fant han plutselig ut at han ikke ble holdt likevel. Etter litt knall og fall men stadig godt humør så begynte det grunnlegende å falle mer og mere på plass. Litt finpussing på ferdighetene så sitter`n der....sukk!! Nå er sykkelen med med støttehjul blitt babysykkel har Simon bestemt så nå er det ingen vei tilbake:)
alltid rart og ufattelig..ungene mestrer mer og mer..og plutselig like mye som deg selv...og snart mer...thats life!!!TRO MEG!!klem
SvarSlettEr det ikke herlig, og skremmende at det går så fort?! Og han er flink ser jeg :) Gogutten!!!
SvarSlettSå flink han er! sukk ja tiden flyyyr avsted! Innser mer og mer at et hvert øyeblikk må nytes, for plutselig flyr dem ut av redet..
SvarSlettså sant så sant maj!Unger er til låns.. hehe..
SvarSlettDet vakke MAJ som har blogga såååååå. Det varn sjølveste husbond:)
SvarSlettNæææ! Trodde ikke du greide det jeg.. Men jeg er dypt impnert! Det er nesten for mye for meg.. Må sette meg ned.. Pustpust.. Ja nå begynner det å stabilisere seg... HAHA:. moroklumpen!
SvarSlettHvorfor skriver du med støttehjul to ganger?? Med med støtte hjul... Er ikke det litt feil. Ja jeg mener.. du fikk jo tross alt M i ny-torsk av Anne Mette Prent. haha...
SvarSlettTa deg en bolle Annette;o)
SvarSlettBolle??? Du tenker jo bare på bolle hele tiden du! Eh.. Ja... Skjønte ikke helt den...
SvarSlettSå flink Simon er!!
SvarSlettDet ligger en Award til bloggen deres på bloggen min Linda`s hobbygleder :) Den fortjener dere, det er alltid koselig å stikke innom siden deres!