Welcome to our blog....
Denne bloggen ble først og fremst opprettet for å holde familien på østlandet oppdatert om hva som skjedde her på Vestlandet. Men så viste det seg at det var jo flere som syntes det var kjekt å følge med, noe forfatteren av bloggen setter meeeget stor pris på. Så her inne skriver vi mest om hverdagen i vår "lille" familie på fem..

When I started to blog, it was above all to keep the family "over there" updated. But as it turned out, several others showed their interest, something the author very much appreciates. So if you're interested, you can read all about our "little" family of five.. And since I've got some friends in the UK and US I'll try to write in english as well....

tirsdag, februar 27, 2007


Har hatt en riktig så koslig helg.. Veronica og Carina kom ut her på lørdagen, så Simon fikk noen å leke med og tante fikk kose litt med det nyeste tantebarnet. Simon og Carina storkoste seg, og etter som helgen gikk lekte de bare bedre og bedre sammen. De må jo alltid varme litt opp til hverandre, men det er kjekt for oss å se at de leker så godt sammen. Carina er kjempeflink å snakke, og roper på "simen" hele tiden. Eg prøvde å fortelle henne at Simon heter SiMON og ikke Simen ( hun har en fetter til som heter simen nemlig). Men da fikk eg bare kontant til svar, at "Næh.. Simen. " hehehe.. hun er bare så skjønn altså. Hun babler i vei..





I går, mandags kveld, kom Kristin og Endre en liten tur for å hilse på Anna Aurora. Alltid kjekt å være med de.. :o) Og Anna viste sin beste side som alltid. Sov seg gjennom hele besøket og gløttet kun forsiktig litt for å se hvem det var som holdt henne.


Ellers så går alt fremdeles bra. I dag skal Anna og eg på helsestasjonen for å se hvor stor hun har blitt siden sist. Fikk tilbudet om hjemmebesøk, men eg er litt nyskjerrig på hvor mye hun får i seg. Og de veier jo ikke når man er hjemme. Fikk også en telefon fra Haukeland idag formiddag, så imorgen skal vi inn for å sette inn dren i ørene til Simon. Det er en mindre operasjon, men gutten må dessverre legges i narkose. Men vi trenger ikke bli over natten. Rett inn og rett ut igjen. Likevel kommer det ikke til å bli noe særlig kjekt, for han viser tydelig at han ikke har gode minner fra sykehus. Hver gang han har besøkt meg på KK har han snudd i døren og omtrent nektet å gå inn. Og ser han et menneske kledd helt i hvitt setter han hvertfall bremsene på.. Så det er med et litt tungt hjerte at vi drar inn imorgen. Er ikke kjekt å utsette han for dette når vi vet at det gir han vonde minner. Så tvi tvi..

1 kommentar:

  1. Det er så kos med bilder. Du er så flink å legge ut Maj!!

    SvarSlett