Her er vi..Helt utslitt etter det harde arbeidet med å trøkke denne karen ut. De sier jo at tredjemann er en luring, og det levde han her opp til fulle. Fødselen var nesten i gang tre dager i strekk, så når vi endelig kom oss opp på KK var vi igrunn helt utslitte lenge før de virkelige riene hadde startet. De tok vannet rundt halv to, og da sa det bare pang. Riene kom tette som hagl, men etter en og en halv time hadde de dessverre ikke vært så effektive som vi hadde håpet. Kun 4 cm - kanskje 5 under en ri. På det stadiet så eg stjerner og klarte ikke holde meg selv oppe uten hjelp. Heldigvis hadde eg en jordmor som eg kjente godt, og som så at eg ikke kom til å klare å få ungen ut på egen hånd om vi skulle vente på at naturen gikk sin gang. Så hun tøyde meg i flere rier til vi nådde 10 cm, men siden Julian lå med hodet skjevt måtte eg sjøl presse han ned i bekkenet og helt ut. Og ut kom han - med sine 4 kg, 52 cm og 36 cm rundt hodet.
Simon var såå spent på "broremann" som var inni magen, og gikk rett inn i rollen som stolt storebror. Anna praktisk talt løp bort til nærmeste stol, skjøv den bort til vuggen, klatret opp og var helt klar for oppgaven. Om enn litt vel voldsomt.. Men hun er blitt litt bedre..
Den fantastiske tante Janne, hun har hatt ungene mens vi har vært på KK. Ungene har nok våknet litt ekstra tidlig siden de ikke var hjemme - seks lørdagsmorgen og halv syv søndag. Uff.. Sliter en stakkars tante helt ut...Men vi vet ikke hva vi skulle gjort uten henne. Hun har vært min klippe denne siste tiden!!!!
Den stolte storebror..
Morfaren og lille Julian. Prøver å se hvem han ligner på..
Tante Veronica rakk også å komme en tur søndagskvelden. Kom etter at de andre hadde gått, og ble heldigvis en stund etter visitttiden også. Sånn at eg fikk selskap, for du verden - det er jammen ikke mye å gjøre på disse sykehusene. Et rom med en seng og deg selv.. that's it. Er det rart vi vil hjem med en gang.
Her er vi..Helt utslitt etter det harde arbeidet med å trøkke denne karen ut. De sier jo at tredjemann er en luring, og det levde han her opp til fulle. Fødselen var nesten i gang tre dager i strekk, så når vi endelig kom oss opp på KK var vi igrunn helt utslitte lenge før de virkelige riene hadde startet. De tok vannet rundt halv to, og da sa det bare pang. Riene kom tette som hagl, men etter en og en halv time hadde de dessverre ikke vært så effektive som vi hadde håpet. Kun 4 cm - kanskje 5 under en ri. På det stadiet så eg stjerner og klarte ikke holde meg selv oppe uten hjelp. Heldigvis hadde eg en jordmor som eg kjente godt, og som så at eg ikke kom til å klare å få ungen ut på egen hånd om vi skulle vente på at naturen gikk sin gang. Så hun tøyde meg i flere rier til vi nådde 10 cm, men siden Julian lå med hodet skjevt måtte eg sjøl presse han ned i bekkenet og helt ut. Og ut kom han - med sine 4 kg, 52 cm og 36 cm rundt hodet.
Simon var såå spent på "broremann" som var inni magen, og gikk rett inn i rollen som stolt storebror. Anna praktisk talt løp bort til nærmeste stol, skjøv den bort til vuggen, klatret opp og var helt klar for oppgaven. Om enn litt vel voldsomt.. Men hun er blitt litt bedre..
Den fantastiske tante Janne, hun har hatt ungene mens vi har vært på KK. Ungene har nok våknet litt ekstra tidlig siden de ikke var hjemme - seks lørdagsmorgen og halv syv søndag. Uff.. Sliter en stakkars tante helt ut...Men vi vet ikke hva vi skulle gjort uten henne. Hun har vært min klippe denne siste tiden!!!!
Den stolte storebror..
Morfaren og lille Julian. Prøver å se hvem han ligner på..
Tante Veronica rakk også å komme en tur søndagskvelden. Kom etter at de andre hadde gått, og ble heldigvis en stund etter visitttiden også. Sånn at eg fikk selskap, for du verden - det er jammen ikke mye å gjøre på disse sykehusene. Et rom med en seng og deg selv.. that's it. Er det rart vi vil hjem med en gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar