Alt og ingenting..

Det er vel sånn man kan beskrive situasjonen her for tiden.. Eg føler meg veeeldig gravid for tiden, noe Kjell Arne sier seg veldig enig i. Mannen må plutselig overta en del av mine oppgaver, for denne kroppen er ikke like aktiv som før.. gulvet er et uoppnåelig sted føles det som, og energinivået går på halvt. Fikk også en liten advarsel i uken som gikk på jordmorkontrollen. Urinprøven viste meeeget høye utslag på sukker - altså et tegn på svangerskapsdiabetes. Hytteturen med jentene mine straffet seg visst, ble litt vel mye snop og litt lite annet...Heldigvis så var neste prøve negativ, men eg tester blodsukkeret jevnlig. Men eg må passe på, og derfor sitter eg no her en lørdagskveld og spiser agurk, paprika og kålrot med dip istedet for den vanlige sjokkisen.. Men må faktisk innrømme at eg ikke savner det. Kjell Arne har jo fått sjokolade til helgekosen, men selv han slet med å gå tilbake til tomme kalorier etter å ha langet innpå med sportssnopet.

Det begynner også å gå opp for oss av vi snart skal bli en familie på fem. Har kanskje levd litt i fornektelsen, spesielt siden vi ikke akkurat hadde planlagt dette svangerskapet og var ikke helt i babymodus. Men no gjør den minste krav på oppmerksomhet, hvertfall fra min side. Er en ganske aktiv krabat, og det føles som at han til tider kommer til å bryte seg ut av magen. Og da gikk det opp for meg hvor mye vi faktisk måtte anskaffe oss. Men med hjelp fra gode venner og bekjente har vi no fått en del i hus, og mangler i grunn bare et babysete til bilen med base, madrass til sengen og en dyne. Så vi nærmer oss. Så mens vi venter, nyter vi de to rumpetrollene over her. Simon som har blitt så stor og selvstendig, og Anna som har entret trassalderen. At det er mulig å være sååå sjarmerende og god samtidig som man kan erte opp en gråstein. Jaja.. C'est la vie..og godt er det. :O)