Welcome to our blog....
Denne bloggen ble først og fremst opprettet for å holde familien på østlandet oppdatert om hva som skjedde her på Vestlandet. Men så viste det seg at det var jo flere som syntes det var kjekt å følge med, noe forfatteren av bloggen setter meeeget stor pris på. Så her inne skriver vi mest om hverdagen i vår "lille" familie på fem..

When I started to blog, it was above all to keep the family "over there" updated. But as it turned out, several others showed their interest, something the author very much appreciates. So if you're interested, you can read all about our "little" family of five.. And since I've got some friends in the UK and US I'll try to write in english as well....

mandag, oktober 02, 2006

Oktober er her.

Joda, så kom høsten. Trærne begynner å bli gulbrune og tempen var faktisk ned i 10 grader idag. Merkelig at det føles kaldt etter en sommer, men varmt før en sommer.. hmmm.. Så vi har hatt oss en tur ut og kjøpt cherroxer og vintersko til Simon. Og nå er jammen strømpebuksene tatt frem og på. Men det er jo koslig også. Vi tenner stearinlysene til middag og kvelds, og kjenner litt på høstmørke kvelder.



Ellers så har det lille trollet vårt fått seg ny bil. Han er jo så bilgal, så pappaen fant ut at denne gutten måtte få noe skikkelig. Og det falt i god jord hos mottakeren hvertfall. De første 24 timene slapp han den aldri. Den var med under kveldsen, kveldsstellet, i sengen, til frokost og i barnehagen. Lille raringen vår.
Han fortsetter med å prøve ut nye ord. De nyeste i rekken er "katt", "regner", "is" og "mormor". Så klart, det høres jo aldri ut som det. Is blir mere ihc.. Han er litt hebraisk i uttalene sine virker det som. Mormor er momao eller noe sånt. Men det er jo på vei et sted.

Og gutten er jammen ikke dum. Han vet hvordan han skal få tak i det som han har lyst på. På de to nederste bildene har han strødd et halvt kilo o'boy ut på bordet, og spiser av hjertens lyst. Det var jo bare nok at mamma hadde ryggen til i noen sekunder. Og han er jo så stille når det er noe spik på gang. hmm..


Hos mormor er ingen form for is trygg. Denne gutten kommer stadig løpende inn i stuen med is i hånd. Er man så frekk at man ikke tilbyr han is, fixer han den biffen selv. Og det hjelper ikke å prøve å skjule boksen bak litt brød og grønnsaker. Han drar ut og rydder inn igjen etter seg. Og vi vet ikke helt om vi skal le eller kjefte. Han er jo så sjarmerendes når han kommer smilende blid med isen.

2 kommentarer:

  1. FOR en skjønning!!!!!!!!!!! Jeg måtte le og smile fra øre til øre da jeg såg O'boy gutten din nå...
    Får dessverre ikke se nederste del av teksten, av en eller annen grunn.
    Skulle vi funnet på noe i helgen sammen?
    KLEM!!!

    SvarSlett
  2. (fikk forresten lest alt nå,, sjarmerende rampe-is-gutt..!!)

    SvarSlett