
Joda, så kom høsten. Trærne begynner å bli gulbrune og tempen var faktisk ned i 10 grader idag. Merkelig at det føles kaldt etter en sommer, men varmt før en sommer.. hmmm.. Så vi har hatt oss en tur ut og kjøpt cherroxer og vintersko til Simon. Og nå er jammen strømpebuksene tatt frem og på. Men det er jo koslig også. Vi tenner stearinlysene til middag og kvelds, og kjenner litt på høstmørke kvelder.

Ellers så har det lille trollet vårt fått seg ny bil. Han er jo så bilgal, så pappaen fant ut at denne gutten måtte få noe skikkelig. Og det falt i god jord hos mottakeren hvertfall. De første 24 timene slapp han den aldri. Den var med under kveldsen, kveldsstellet, i sengen, til frokost og i barnehagen. Lille raringen vår.
Han fortsetter med å prøve ut nye ord. De nyeste i rekken er "katt", "regner", "is" og "mormor". Så klart, det høres jo aldri ut som det. Is blir mere ihc.. Han er litt hebraisk i uttalene sine virker det som. Mormor er momao eller noe sånt. Men det er jo på vei et sted.
Og gutten er jammen ikke dum. Han vet hvordan han skal få tak i det som han har lyst på. På de to nederste bildene har han strødd et halvt kilo o'boy ut på bordet, og spiser av hjertens lyst. Det var jo bare nok at mamma hadde ryggen til i noen sekunder. Og han er jo så stille når det er noe spik på gang. hmm..

Hos mormor er ingen form for is trygg. Denne gutten kommer stadig løpende inn i stuen med is i hånd. Er man så frekk at man ikke tilbyr han is, fixer han den biffen selv. Og det hjelper ikke å prøve å skjule boksen bak litt brød og grønnsaker. Han drar ut og rydder inn igjen etter seg. Og vi vet ikke helt om vi skal le eller kjefte. Han er jo så sjarmerendes når han kommer smilende blid med isen.