Da er annonsen ute på finn.no, og vi skal ha visning neste søndag. Yikes. Da har vi tatt steget fra å snakke om det til å gjøre det. Eg håper jo såklart at salget går fort og at vi snarest kan bevege oss videre, men det er jo likevel vemodig. Og veldig rart. Dette er hjemmet vårt og her vi har født og fostret våre barn til nå. Har dessuten fått mange gode venner her, og trives utrolig godt i nabolaget. Vi flytter heldigvis ikke så langt, og skal absolutt holde kontakten. Men likevel.
Det er da det gjelder å holde fokuset - på det som ligger fremfor oss. Drømmehuset kanskje? Mulighetene er mange, men en ting vet vi. Og det er at nå legger vi til rette for at vi faktisk kan benytte oss av disse mulighetene. Og med på kjøpet får vi knyttet tettere bånd med pappa, spart opp penger og jeg kan redusere stillingen litt. Too good to be true? Hope not.
Then our house is for sale, and our first show is this sunday. Yikes. We've gone from just discussing it to actually do it. Of course, I hope the house will sell easily so we can soon move to my father, which is the next step before building a new house. But still. It's a bit strange and even sad. This is our home, and the place where I've born and raised our three children until now. And we've got so many friends here and enjoyed living in this neighbourhood. Lukily, we're not moving very far and we'll keep in touch. But still...
I guess, this is the time to keep in mind why we're doing this. The dream that lies ahead. Our Dream home perhaps? Being able to stay at home one day a week with the kids. Saving money, and keeping family ties close. Too good to be true? Hope not.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar