Welcome to our blog....
Denne bloggen ble først og fremst opprettet for å holde familien på østlandet oppdatert om hva som skjedde her på Vestlandet. Men så viste det seg at det var jo flere som syntes det var kjekt å følge med, noe forfatteren av bloggen setter meeeget stor pris på. Så her inne skriver vi mest om hverdagen i vår "lille" familie på fem..

When I started to blog, it was above all to keep the family "over there" updated. But as it turned out, several others showed their interest, something the author very much appreciates. So if you're interested, you can read all about our "little" family of five.. And since I've got some friends in the UK and US I'll try to write in english as well....

onsdag, juni 29, 2011

St. Hans

 Pappa gjør seg klar til å tenne på et lite bål. Bål hører med, og selv om det hadde vært kjempekjekt med et diiigert mange meter høyt et - så er eg fornøyd bare eg får litt tilfredstillelse for mine pyromani.. ;O)
Dad is preparing to light the fire. It's tradition to have a fire burning at St.Hans, and even though it should be a biiig bon fire, I'm just happy to get some satisfaction for my pyro-mania






 Julian elsker morfaren sin, og dilter etter han overalt hvor han går. Og gjerne i samme stil.. 
Julian simply loves his grandfather and he tags along wherever he goes. And as a copycat I might add. 

 Når røyken svir i øynene hjelper det med svømme/røyk briller .. He he. Ser skikkelig lur ut..
Simon felt the smoke was burning his eyes, so I told him to cover them with his swimming glasses. hehe...

 Må hjelpe til han også.. 
Always ready to help out




Litt parafin gjør alltid susen... Unger..
Some paraffin will make things a whole lot interesting... Kids

fredag, juni 24, 2011

Ny tilværelse


 Hadde besøk av Eva Maria og Ruben tidligere i mai. Og det var vel ikke bombe at ungene bodde på fanget hans, og gjorde sitt for å få oppmerksomheten. Nedda.. Han er den store helten rett og slett. Blitt litt onkel rett og slett.
Sometime in May Ruben and Eva Maria came to stay with us over the weekend. And as I've mentioned in earlier posts, Ruben has his own way with kids. Anna has got a little crush and Julian simply adores him. He's their favourite "uncle", if not in flesh then absolutely in spirit
 Når Anna inviterer til teselskap er det bare til å stille opp.. eller sette seg ned.
When Anna invites you to a teaparty you better sit down..
 Simon har blitt reine Max mekker .. Hamrer og snekrer. Blitt en skikkelig kløpper med hammer og spiker. 
Simon has turned out be a little Handy Manny. He is quite good with a hammer and nail. 
 Litt kvelds i hagen
Supper in the garden
 På besøk i Lillesand for litt kos med nyeste tantebarnet - Samuel. Lille nydelige klumpen!!
We went to Lillesand to see our newest addition to the Pedersen family; Samuel. He is soo beautiful.
 Johannes oppdaget at det var stas med gå-vognen. Han var rene duracell kaninen. Han gikk, og gikk og gikk..
Johannes discovered he was able to walk with his trolley. Just like the Duracell bunny, he kept going on and on and on...
 Stor og god plass i nye bilen. Simon er litt misfornøyd fordi Anna fikk sitte bak. Grumpy..
 
 Sterke gutten. Han klarte å gå armgang fra ene siden og tilbake igjen.. Pappa'n var så stolt atte.
Our strong boy. He was able to get from one side and back again. Made his daddy proud.
 Kooos.. Samuel sovnet i armkroken min. Tante lykke...
Samuel fell asleep in my arms. Happiness

Janus og Luna lever det gode liv for tiden. De er mer ute enn inne, og nyter landlivet. Her forrige dagen fanget de en mus, trenger jo tross alt litt variasjon i kosten. ;O)
Janus and Luna is living it up in the countryside. They spend more time outdoors than indoors, and the other day Janus caught a mouse. 

Hiv og hoi

 Julian er helt hekta på Kaptein Sabeltann. Her går det i båter, sverd og røvervirksomhet så fort anledningen byr seg.. "Hii ååh hooyyy" sier Juliusen da..
 Fikk besøk av min nydelige niese her forrige helg, lille Camilla Iren. Og jeg må jo så klart bare holde og kose. Andre liker å hive ungene over til foreldrene når de griner. Jeg liker å roe de ned. For det er ingenting som slår øyeblikket i det de blir tunge i øyelokkene og faller til ro. Himmelsk.
My little niece came for a visit last weekend. And as soon as she's within reach, I have to hold and snuggle her. My little angel.
 Vi har kjøpt oss ny bil. En Ford Galaxy, 7 seter. Er helt forelsket. Bilen er en drøm å kjøre, og det er så utrolig god plass.
We've bought a new car. A Ford Galaxy with 7 seats. I'm in love. It's a dream on wheels, and the space is incredible.
Pappa spanderte middag på hele hurven forrige helg. Raspeballer på Herdla gjestgiveri. Fanget et glimt av søsteren min Veronica som får en mormor-spesial klem. Faste og gode som alltid!!
My dad treated us all with dinner at Herdla gjestgiveri last Sunday. And I caught a Kodak moment as my sister Veronica received a hug from our grandmother.

lørdag, mai 21, 2011

Anna har fått hull i ørene

Hun har lenge mast om å få hull i ørene, men jeg har vært litt motvillig. Første gangen hun begynte å snakke om det var før hun egentlig klarte å si det ordentlig. Men no var altså tiden inne. Da var det bare problemet med å finne noen som kan ta hull i begge ørene  - samtidig. Og idag, 20 mai var dagen. Jenta har no gått å gledet seg i ukesvis, men jeg tror ikke hun helt forstod hva det egentlig vil si. Hun sitret av forventning i det vi gikk inn på frisørsalongen, og både hun og Simon som skulle klippe seg, holdt på å dø av kjedsomhet da de måtte vente hele 10 minutter. Da det endelig var vår tur, satte hun seg opp i frisørstolen. Hun hadde på forhånd fått plukket ut hvilke øredobber hun ville ha, det ble rosa blomster så klart. Ikke de gule eller de blå - rosa.  Og da hun satt der i stolen slo det nok henne. For hun har aldri vært så stille som da. Bare nikket, og pratet ikke hull i hodet på de heller. Jeg fikk de til å ta et hull på meg selv først. Litt sånn "mor-datter" øyeblikk.. Gjett om hun satt storøyd og fulgte med.
Så var det Annas tur. Og da hun skjønte det, strakte hun hendene febrilsk ut mot meg. På dette tidspunktet måtte jeg minne henne på at dette var noe hun gjorde frivillig og at det var absolutt lov til å ombestemme seg. Dette var IKKE noe hun måtte gjøre. Men nei. Ikke noe snakk om det. Dette skulle hun gjøre. Etter litt for mye nøling fra damene som skulle gjøre dette, telte vi ned fra tre og satte dobbene. Stakkaren. Hun kvapp til, og du så at øynene ble minst tre ganger så store. Så forandret hun ansiktsutrykk helt.. Fra forventningsfullt til lettere sjokkert og overrasket. Men hun gråt ikke. Bare en liten tåre som trillet. Og da ble hun litt desperat etter å komme seg ned fra stolen og opp i mammas armer for litt trøst. Men fremdeles - ingen grining. Etter et halvt minutt var hun kommet over sjokket, og det tok jammen ikke lange tiden før hun snurret rundt der og pratet hull i hodet på oss igjen. Og om hun angret?? Nope. Hun er stolt som en hane, og stråler. Vakre jenta vår!!!!

Yesterday Anna finally got her ears pierced. She has been nagging me for a very long time now, wanting to be able to wear jewellery in her ears. But I have been reluctant. I wanted her to be old enough to really understand what she was in for. I've told her it will hurt and how the whole process worked. But she still wanted to go ahead with it. So I've searched for a place where they can do both ears at the same time, and yesterday her wish was fulfilled. She has been jumping up and down with excitement, longing for the day to come. But as we stepped into the hairsalon, she became a bit anxious. She got to choose her studs (she picked the pinkest ones of course) and then we had to wait. There was a 10 minutes delay you see, and it's amazing how long that seems for a little girl who is very excited and nervous. When they were finally ready, she got to sit in a chair facing the mirror. And my little girl who is so talkative she can literally make anyone dizzy,  fell silent. I got them to show her on me first, and her eyes was fixed on me the whole time. I made sure I looked at her the whole time, smiling. When it was her turn, she reached out for me to hold her hand. And for a while she seemed trapped. So I gently explained to her that she did not have to do this today, it is perfectly fine to change your mind. Nope. She was going to do this. And as they pierced her ears, you could see her expression changed from excited to shocked and very surprised. Her eyes was at least three times the size, and she jumped in her seat. She didn't cry. Just a single tear fell down her cheak. Suddenly she was in a hurry to get out of the chair and into my arms for comfort. But she still didn't cry. And after half a minute, she opened her mouth and returned to her normal, talkative and funny girl we all know. My beautiful little girl.

fredag, mai 20, 2011

17 mai

 Anna var så fin i skjørtet og genseren min fantastiske mormor strikket. Og godt var det, for selv om solen skinner er det ganske kjølig.
I thought Anna was so lovely in her knitted skirt and sweater made by my fantastic grandmother. And it came really in handy, since it was quite chilly.



 Legg merke til de mørke skyene i horisonten. De kommer litt senere til å bløtlegge hele barnetoget som deretter blir spredt for alle vinder.Man kan si at det ble en heller kald og våt avslutning på festlighetene på skolen.
Notice the dark clouds in the horizon. They will later soak the whole childrensparade which will be scattered. You might say it was a wet and cold gang at the festivities at the school.

 Simon and his "bestis"...
 Se på disse to våte småtrollene.. Julian var så heldig at han satt i vogn, og hadde det helt toppers under regntrekket. Men resten av oss så ut som at vi hadde tatt en svømmetur.
Look at these wet rascalls. Since Julian sat in his buggy, he was perfectly fine and envied where he sat under his raincover. The rest of us looked as we had gone for a swim.
 Det er så koslig å sitte ved kjøkkenbordet og se på både utsikten og livet utenfor. Vi har litt følelsen av å ha flyttet fra grushaugen inn i skogen. Om morgenen sitter fuglene i treet rett utenfor og ønsker oss velkommen til en ny dag. Det er så utrolig harmonisk her.
We're really enjoying sitting by our diningtable and looking at the view. It feels like we've moved from a mountain of gravel to a forest. In the morning the birds sit in the tree right outside, welcoming us to a new day.
Det beste med det nye kjøkkenet er at ungene ikke går i beina på meg når vi baker. Sånn som her.. Her prøver vi ut en cookies oppskrift jeg fant på Sweet annas, en fra min tid på Hillcrest .
My favourite part when it comes to my new kitchen is having the kids on the other side of the counter when we bake. No more stepping on eachothers toes. Like here. We are testing a cookie recipie I got from Sweet Annas, a girl from my time at Hillcrest.

Vi flytter..


 For å flytte trenger man esker.. Maaaange esker. Så mange at det nesten ikke er plass til ungene. Det er mange esker det.. ;O)
To move, you'll need a lot of boxes. Lots and lots. So many there is hardly any room in the car for kids. :O)





 Kjøkkenet verken var eller er helt ferdig, men det begynner å komme seg.  Det har ikke skjedd stort her siden vi flyttet inn, men det fungerer. Men nå var pappa og Kjell Arne ute på Ikea igår og fikk tak i de siste delene, så jeg regner med at det kommer til å komme mer eller mindre på plass iløpet av noen dager.
Our kitchen neither was or is completly done. But we're getting there. Nothing has really changed since we moved in, but it is perfectly functioning. Dad and Kjell Arne went to Ikea yesterday and bought the missing pieces, so I guess things will be more or less finished shortly. 

 Kaos i villa villa kulla. Det er jammen gøy å flytte du...Vi har for så vidt begynt å finne litt mer orden i ting og tang no, men ville bare vise hvor ille det var på et tidspunkt. Skal poste et bilde når vi er ferdige.
Everything is more or less chaotic at this stage. but we've started to find some structure now. Just wanted to show how it looked during the process. But I'll post some pictures when we're done.

 Dagen etter at vi flyttet var det konfirmasjon, og jeg laget kake naturligvis. Fikk innviet kjøkkenet med en gang vi! Og det funket kjempebra. Er veldig fornøyd, både med kjøkkenet og kaken. Om du syns at den glinser, så gjør den akkurat det. Den er nemlig sprayet med perlemorspray som gir den en metallisk effekt. Stilig.
The day after our big move we went to my dearest couisins confirmation, and I baked of course. I got to use my kitchen for the first time, and it has turned out well. Both the kitchen and the cake. And if you're wondering if it's glimmering - it is. I've sprayed it with pearl shimmer. Cool..
 Når man er stor gutt må man også kunne bruke skikkelig verktøy. Her skrur Simon sammen sin egen seng. Han er så flink atte. Og da ville Julian og Anna også være med så klart. Mammas flinke hjelpere.
Big boys use real tools. That's the way it is. Simon actually assembled his own bed. I only held the pieces together. He is so clever. And of course - where there is action, you'll find Anna and Julian. The other two little helpers.
  Anna og Julian syns det er kjekkest å leke i alt kaoset. De fant seg en eske mellom alle kartongene, og vips - der var de opptatt nærmeste timen. Me like.
Anna and Julian found themselves little nooks where they could play undisturbed amongst all the boxes and stuff. And they kept themselves busy for an hour or so. Me like.
 Simon hjelper til vettu. Pakker ut alle kopper, glass og fat og fikk de på plass i skuffene. Flinke, store gutten til mor.
Simon is very helpful. He unpacked all our cutlery, glass and cups and placed them carefully in our new drawer. Mom's little helper!
Man blir trøtt av å flytte. Veldig trøtt og ganske så slitsomt er det. For både liten og stor.
It is tiresome to be on the move. For both young and old...