Welcome to our blog....
Denne bloggen ble først og fremst opprettet for å holde familien på østlandet oppdatert om hva som skjedde her på Vestlandet. Men så viste det seg at det var jo flere som syntes det var kjekt å følge med, noe forfatteren av bloggen setter meeeget stor pris på. Så her inne skriver vi mest om hverdagen i vår "lille" familie på fem..

When I started to blog, it was above all to keep the family "over there" updated. But as it turned out, several others showed their interest, something the author very much appreciates. So if you're interested, you can read all about our "little" family of five.. And since I've got some friends in the UK and US I'll try to write in english as well....

tirsdag, oktober 14, 2008

Litt mer fra KK

Her er vi..Helt utslitt etter det harde arbeidet med å trøkke denne karen ut. De sier jo at tredjemann er en luring, og det levde han her opp til fulle. Fødselen var nesten i gang tre dager i strekk, så når vi endelig kom oss opp på KK var vi igrunn helt utslitte lenge før de virkelige riene hadde startet. De tok vannet rundt halv to, og da sa det bare pang. Riene kom tette som hagl, men etter en og en halv time hadde de dessverre ikke vært så effektive som vi hadde håpet. Kun 4 cm - kanskje 5 under en ri. På det stadiet så eg stjerner og klarte ikke holde meg selv oppe uten hjelp. Heldigvis hadde eg en jordmor som eg kjente godt, og som så at eg ikke kom til å klare å få ungen ut på egen hånd om vi skulle vente på at naturen gikk sin gang. Så hun tøyde meg i flere rier til vi nådde 10 cm, men siden Julian lå med hodet skjevt måtte eg sjøl presse han ned i bekkenet og helt ut. Og ut kom han - med sine 4 kg, 52 cm og 36 cm rundt hodet.
Simon var såå spent på "broremann" som var inni magen, og gikk rett inn i rollen som stolt storebror. Anna praktisk talt løp bort til nærmeste stol, skjøv den bort til vuggen, klatret opp og var helt klar for oppgaven. Om enn litt vel voldsomt.. Men hun er blitt litt bedre..
Den fantastiske tante Janne, hun har hatt ungene mens vi har vært på KK. Ungene har nok våknet litt ekstra tidlig siden de ikke var hjemme - seks lørdagsmorgen og halv syv søndag. Uff.. Sliter en stakkars tante helt ut...Men vi vet ikke hva vi skulle gjort uten henne. Hun har vært min klippe denne siste tiden!!!!
Den stolte storebror..
Morfaren og lille Julian. Prøver å se hvem han ligner på..
Tante Veronica rakk også å komme en tur søndagskvelden. Kom etter at de andre hadde gått, og ble heldigvis en stund etter visitttiden også. Sånn at eg fikk selskap, for du verden - det er jammen ikke mye å gjøre på disse sykehusene. Et rom med en seng og deg selv.. that's it. Er det rart vi vil hjem med en gang.

lørdag, oktober 11, 2008






Her kommer et aldri så lite bilderas av det nyeste tilskuddet i familien Davidsen.
De vitale målene er 4000gr. 52cm. lang
Det vil komme mere når redaktøren kommer hjem fra klinikken.

søndag, oktober 05, 2008

Det begynner å bli høst her..

Denne uken har det vært høstferie over hele landet. Ungene har likevel vært i barnehage, for eg har dessverre ikke hatt ork til å ha de hjemme. Kjell Arne har hatt full uke på skolen, så det var litt opp til meg. Heldigvis kom Veronica til unnsetning. Simon har overnattet der fra torsdag til fredag. Så da fikk han halv dag torsdag og fri fredag - og gutten hadde storkost seg. Ville ikke hjem igjen han. Det var deilig for både han og meg igrunn.. Og Anna fikk full oppmerksomhet, vi orket til og med å spasere en tur og stikke innom lekeplassen. Nå var Anna litt dårlig på fredagen, så hun fikk fri likevel. Men du verden, det er jo ingenting å bare ha 1 unge her hjemme. Vi koste oss i sofa'n eller hun tuslet rundt meg mens eg gjorde mitt. Simon og Anna kjemper veldig om oppmerksomheten min for tiden. Skal den ene sitte fanget, må den andre også. Og det blir masse krangling. De merker nok at det er noe på gang ja..

Simon var invitert i fotballbursdag på lørdagen til en i barnehagen. Gutten har visst mer peiling enn hva vi har fått med oss, for han begynte å ta på seg legg-beskytterne selv han. Han var sååå stolt, syntes det var stas med fotballdrakt.. Dessverre var denne bare til låns, så han får heller ønske seg til bursdag eller jul. Men du verden, eg sjekket brann.no - og det er visst dyrt å være brannsupporter. Drakt til barn koster 650 kr.. Så siden ingen her er spesielt opphengt i brann får vi heller enn så lenge finne et annet alternativ. Tror uansett at Simon ikke tenker på om det er Brann eller man.u drakt.
Anna hjelper mor å lage lasagne til lørdagskosen. De er så artige disse ungene mine - veldig gla' i å følge med når det lages mat. Simon må nesten begrenses litt, for han kommer alltid drassende med en stol for å se på eller hjelpe til. Og når man er stresset er det ikke alltid like lett å snuble i stoler og unger når man bare skulle lage en kjapp middag. Men vi forsøker så godt vi kan å involvere de, for når man tenker litt langsiktig er det kjekt at de intereserer seg. Er jo ikke lenge til de kan få ansvar for å lage enklere retter... og da kan jo mor få pause fra kjøkkenet.. Tror faktisk at Simon har anlegg for matlaging, så det må vi prøve å ta vare på.
Sjekk Anna med kluten. Jenten er helt oppheng i våte kluter, helst vaskekluter. Hun elsker å tørke seg i ansiktet med de, tørke dukkene og her tørker hun av smørkniven. He he he...

onsdag, oktober 01, 2008

Tante Janne to the rescue..

Anna er så tidig. Hun har helt lagt sin elsk på ene høytaleren - bruker den som krakk. Og i går kom hun inn på kjøkkenet etter meg som laget middag for at eg skulle hjelpe henne å rette opp igjen "krakken". Når hu mor så hadde ordnet sakene, setter hun seg godt til rette, trekker babyen mot seg og begynner å mate med koppen og skjeen som sto klar i vinduet. FOR en hønemor.. ;O)
Ungene koser seg med kakemenner, og Simon og Janne ser på babybilder av mamma'n.
Tirsdager er litt tunge dager for meg. Da er Kjell Arne mer eller mindre hele dagen på skolen, kommer ikke hjem før halv åtte - åtte på kvelden. Til vanlig ville det bare vært litt stressende, men no når selv det å gå i trapper er et ork, kjenner eg at det er utrolig slitsomt. I går hentet Kjell Arne de litt før to, og da eg fikk levert to grinete og kranglete unger måtte eg ringe 911-Janne. Og hun ble virkelig redningen. Hun kom rundt fire tiden, med kakemenner og godt humør. Deilig. Og da eg la ungene, shinet hun kjøkkenet, ryddet det siste i stuen og var i gang med å tenne stearinlys mot mørket. Gode havrekjeks hadde hun også kjøpt til meg, så da var det bare å sette kosebarometeret til topps og la roen og freden senke seg. Takk Janne... det var til kjempehjelp!!!!

tirsdag, september 30, 2008

En reise på 9 mnd...

Det er jo ikke til å legge skjul på at vi er for tiden ganske opptatt av at det skal komme ut et siste familiemedlem av hulen sin. Og da blir en ganske så ettertenksom kan en tro. Stod i dag i dusjen og lot som vanlig tankene renne like fritt som vannet, og da slo det meg. Dette svangerskapet har vart i 9 mnd, og det har vært litt av en reise.

Da eg ble gravid hadde vi akkurat avsluttet en vellykket julefeiring her hjemme sammen med storfamilien min - alle fra kjell arnes side og mamma,pappa og janne fra min. Mellom der og her har det skjedd en del ting og tang. Maileèn hadde akkurat funnet ut at hun var gravid, Annette og Eilif giftet seg, jeg var dagmamma for Tiril, Anna og Tiril begynte i barnehagen, eg ble kontaktlærer for en 2 kl, Mamma døde, tante Margareth døde, vi fant ut at babyen som kommer har ensidig total spalte, eg blir sykemeldt, vi reiser på sommerferie sammen med pappa, svigers og pedersene, Maileèn og Andreas blir foreldre til lille Benjamin og så er vi her...

Det har vært mange følelser i løpet av denne tiden, og er det igrunn fremdeles. At det er mulig å føle så mange ting på en gang og iløpet av en dag. Forventning og glede til en liten baby, sorg og skuffelse over tap av en mamma, glede seg til fødsel fordi en da får møte denne lille, grue seg fordi en må møte den lille uten en mamma ved sin side. Alene ,men med mange mennesker rundt seg likevel.

søndag, september 28, 2008

Atter en helg forbi....





Da var atter en helg over.. og eg er veldig skuffet over at den forble uten action. Men men.. vi får satse på uken som kommer... Helgen som gikk har vært akkurat sånn som vi liker den.. uten mye mas og kjas, bare kos. Lørdag stod eg opp med ungene siden kjell arne har tatt ungene hele uken, og når kjell arne stod opp bakte han boller med simon. Deigen lagde han her hjemme, og så tok vi oss en tur ned til morfaren for å trille de ut. Simon er så intr i matlaging, han elsker det. Selv noe så enkelt som å lage tomatsuppe er spennende. Mens vi ventet på at bollene skulle etterheves og stekes, tok ungene et lite bad i boblebadet og kunne stå opp igjen til varme boller. Siden hadde vi skikkelig tradisjonell lørdagskos med pizza, før vi gikk hjem og la oss alle sammen. Det er helt tragisk, for det var faktisk det vi gjorde. Kl 21 gjorde eg meg klar for sengen. Er helt utslitt for tiden, og når ungene våkner 07 og eg hadde lovet Kjell Arne at han skulle få sove hele helgen, hadde eg egentlig ikke noe annet valg. Så når ungene våknet 07 søndagsmorgen hadde vi ork til å lage gooood frokost med kokt egg, og levende lys.. Vi orket til og med å overraske Kjell Arne på sengen med nytraktet kaffe, skiver med egg og stearinlys før vi gikk på formiddagsmøtet alle sammen. Og etter møtet lagde vi god gammeldags søndagsmiddag - skinkestek med alt tilbehør, og hva passet bedre enn et overraskende besøk fra min tante Tove og Julie?? Denne helgen har rett og slett vært som tatt ut fra barndommen min.. for sånn har eg alltid husket den.. Rolig, tar det som det kommer, blandet med besøk av familien og middag som samlingspunkt både lørdag og søndag. Helt perfekt, med kun en eneste stor feil... En av hovedpersonene manglet.

fredag, september 26, 2008

Er det et hus?? Et fly?? Nei..

Det er bare the goood-year blimp.. No begynner vi å bli svææær.. Så eg har tatt en sjefs-avgjørelse, og bestemt at denne ungen bare måå komme ut no. Så får vi se om denne ungen hører like mye på meg som søsknene. Om så, så ligger eg dårlig an. Uannsett. No er vi veldig fødeklar og veldig lei. Av den grunn har eg idag pakket den berømmelige bag'en til oppholdet på KK og vasket gulv. Hva gjør vi ikke for å føde?? Hvis ikke, må vi gå mer drastisk til verks - kanskje tilogmed bedrive sånn type aktivitet som fikk denne ungen inn der i utgangspunktet. Usj a mei.. ;O)
Var i nok et bryllup forrige helg. Naboene våre, Renate og Atle giftet seg hos byfogden i sommer og holdt festen no. Er skikkelig dårlig å ta bilder for tiden, så dette er det eneste bildet som ble tatt hele kvelden.. Men det var jo et bra et.. for her er en nydelig bukett med nabo-fruer. Det er helt utrolig, føles noen ganger som å bo i wisteria lane.. Bor så mange vakre kvinner her. Fra venstre: Ida-Lina, meg, Tove og Åse Marie. Åse Marie og eg har forresten en date i helgen - hun er jordmor på føden, og skal sørge for at eg får det fineste rommet der. Med badekar og rammemadrass-seng. Må utnytte de kontaktene en har vettu.... :O)