En reise på 9 mnd...

Det er jo ikke til å legge skjul på at vi er for tiden ganske opptatt av at det skal komme ut et siste familiemedlem av hulen sin. Og da blir en ganske så ettertenksom kan en tro. Stod i dag i dusjen og lot som vanlig tankene renne like fritt som vannet, og da slo det meg. Dette svangerskapet har vart i 9 mnd, og det har vært litt av en reise.

Da eg ble gravid hadde vi akkurat avsluttet en vellykket julefeiring her hjemme sammen med storfamilien min - alle fra kjell arnes side og mamma,pappa og janne fra min. Mellom der og her har det skjedd en del ting og tang. Maileèn hadde akkurat funnet ut at hun var gravid, Annette og Eilif giftet seg, jeg var dagmamma for Tiril, Anna og Tiril begynte i barnehagen, eg ble kontaktlærer for en 2 kl, Mamma døde, tante Margareth døde, vi fant ut at babyen som kommer har ensidig total spalte, eg blir sykemeldt, vi reiser på sommerferie sammen med pappa, svigers og pedersene, Maileèn og Andreas blir foreldre til lille Benjamin og så er vi her...

Det har vært mange følelser i løpet av denne tiden, og er det igrunn fremdeles. At det er mulig å føle så mange ting på en gang og iløpet av en dag. Forventning og glede til en liten baby, sorg og skuffelse over tap av en mamma, glede seg til fødsel fordi en da får møte denne lille, grue seg fordi en må møte den lille uten en mamma ved sin side. Alene ,men med mange mennesker rundt seg likevel.

Atter en helg forbi....

Da var atter en helg over.. og eg er veldig skuffet over at den forble uten action. Men men.. vi får satse på uken som kommer... Helgen som gikk har vært akkurat sånn som vi liker den.. uten mye mas og kjas, bare kos. Lørdag stod eg opp med ungene siden kjell arne har tatt ungene hele uken, og når kjell arne stod opp bakte han boller med simon. Deigen lagde han her hjemme, og så tok vi oss en tur ned til morfaren for å trille de ut. Simon er så intr i matlaging, han elsker det. Selv noe så enkelt som å lage tomatsuppe er spennende. Mens vi ventet på at bollene skulle etterheves og stekes, tok ungene et lite bad i boblebadet og kunne stå opp igjen til varme boller. Siden hadde vi skikkelig tradisjonell lørdagskos med pizza, før vi gikk hjem og la oss alle sammen. Det er helt tragisk, for det var faktisk det vi gjorde. Kl 21 gjorde eg meg klar for sengen. Er helt utslitt for tiden, og når ungene våkner 07 og eg hadde lovet Kjell Arne at han skulle få sove hele helgen, hadde eg egentlig ikke noe annet valg. Så når ungene våknet 07 søndagsmorgen hadde vi ork til å lage gooood frokost med kokt egg, og levende lys.. Vi orket til og med å overraske Kjell Arne på sengen med nytraktet kaffe, skiver med egg og stearinlys før vi gikk på formiddagsmøtet alle sammen. Og etter møtet lagde vi god gammeldags søndagsmiddag - skinkestek med alt tilbehør, og hva passet bedre enn et overraskende besøk fra min tante Tove og Julie?? Denne helgen har rett og slett vært som tatt ut fra barndommen min.. for sånn har eg alltid husket den.. Rolig, tar det som det kommer, blandet med besøk av familien og middag som samlingspunkt både lørdag og søndag. Helt perfekt, med kun en eneste stor feil... En av hovedpersonene manglet.

Er det et hus?? Et fly?? Nei..

Det er bare the goood-year blimp.. No begynner vi å bli svææær.. Så eg har tatt en sjefs-avgjørelse, og bestemt at denne ungen bare måå komme ut no. Så får vi se om denne ungen hører like mye på meg som søsknene. Om så, så ligger eg dårlig an. Uannsett. No er vi veldig fødeklar og veldig lei. Av den grunn har eg idag pakket den berømmelige bag'en til oppholdet på KK og vasket gulv. Hva gjør vi ikke for å føde?? Hvis ikke, må vi gå mer drastisk til verks - kanskje tilogmed bedrive sånn type aktivitet som fikk denne ungen inn der i utgangspunktet. Usj a mei.. ;O)
Var i nok et bryllup forrige helg. Naboene våre, Renate og Atle giftet seg hos byfogden i sommer og holdt festen no. Er skikkelig dårlig å ta bilder for tiden, så dette er det eneste bildet som ble tatt hele kvelden.. Men det var jo et bra et.. for her er en nydelig bukett med nabo-fruer. Det er helt utrolig, føles noen ganger som å bo i wisteria lane.. Bor så mange vakre kvinner her. Fra venstre: Ida-Lina, meg, Tove og Åse Marie. Åse Marie og eg har forresten en date i helgen - hun er jordmor på føden, og skal sørge for at eg får det fineste rommet der. Med badekar og rammemadrass-seng. Må utnytte de kontaktene en har vettu.... :O)

Deilige sensommer dager...

Min fantastiske pappa har hjulpet oss å bygge på terrassen denne sommeren, og har fått masse hjelp av to småtroll.. Spesielt Simon syntes det har vært stas å "jobbe", han har sin egen hammer som han bidrar flittig med og har fått dreisen på å slå ned spikrene. Lille byggmesteren... Anna er mest opptatt av å flørte med morfaren - han er den store helten over alle helter..

Vi har vært utrolig heldige med været i hele vår, sommer og no høst. I helgen var det nok en gang strålende sol, og da måtte vi bare ut av huset. Lørdag prøvde vi oss på en familiedag på Fanaseter.. kremt kremt.. Den har visst vært stengt i 2 år eller noe sånt.. Hva vi ikke får med oss du.. Men søndag var det aktiviteter nede i strusshamn, med Elias båten og hoppeslott. Simon og Carina syntes det var stor stas med Elias, og fikk tilogmed styre båten selv.. Kjempekjekt for ungene.

Så var det denne kula her.. Er nå kommet til 37 av 40 uker, og rimelig klar for action no. Så idag har vi skrudd sammen sengen, eg har lagt klærne klar i stellekommoden og vi tenkte å hente vuggen frem igjen sånn at Anna kan venne seg til at den skal få stå i fred før broremannen kommer. Tror vi har fått det meste i hus, og det som ikke er på plass no - det får vi heller ordne når behovet melder seg. Eg er hvertfall veeeeldig klar for å få kroppen og energien tilbake!!!!

Alt og ingenting..

Det er vel sånn man kan beskrive situasjonen her for tiden.. Eg føler meg veeeldig gravid for tiden, noe Kjell Arne sier seg veldig enig i. Mannen må plutselig overta en del av mine oppgaver, for denne kroppen er ikke like aktiv som før.. gulvet er et uoppnåelig sted føles det som, og energinivået går på halvt. Fikk også en liten advarsel i uken som gikk på jordmorkontrollen. Urinprøven viste meeeget høye utslag på sukker - altså et tegn på svangerskapsdiabetes. Hytteturen med jentene mine straffet seg visst, ble litt vel mye snop og litt lite annet...Heldigvis så var neste prøve negativ, men eg tester blodsukkeret jevnlig. Men eg må passe på, og derfor sitter eg no her en lørdagskveld og spiser agurk, paprika og kålrot med dip istedet for den vanlige sjokkisen.. Men må faktisk innrømme at eg ikke savner det. Kjell Arne har jo fått sjokolade til helgekosen, men selv han slet med å gå tilbake til tomme kalorier etter å ha langet innpå med sportssnopet.

Det begynner også å gå opp for oss av vi snart skal bli en familie på fem. Har kanskje levd litt i fornektelsen, spesielt siden vi ikke akkurat hadde planlagt dette svangerskapet og var ikke helt i babymodus. Men no gjør den minste krav på oppmerksomhet, hvertfall fra min side. Er en ganske aktiv krabat, og det føles som at han til tider kommer til å bryte seg ut av magen. Og da gikk det opp for meg hvor mye vi faktisk måtte anskaffe oss. Men med hjelp fra gode venner og bekjente har vi no fått en del i hus, og mangler i grunn bare et babysete til bilen med base, madrass til sengen og en dyne. Så vi nærmer oss. Så mens vi venter, nyter vi de to rumpetrollene over her. Simon som har blitt så stor og selvstendig, og Anna som har entret trassalderen. At det er mulig å være sååå sjarmerende og god samtidig som man kan erte opp en gråstein. Jaja.. C'est la vie..og godt er det. :O)

En stund siden sist..

Blitt en liten stund siden sist no.. Vært masse og ingenting som har skjedd, men har ikke vært flink til å ta bilder, og da blir det lite å oppdatere om. :O)

Vi var i bryllup her for to uker siden, naboene våre Maria og Rune giftet seg, og hele nabolaget var invitert. Vi prøvde ut en ny barnevakt, min 14 år gamle kusine Stine-Marie. Og det var kjempedeilig. Hun overnattet med en venninne og vi var ute til kl var fem på morningen. Utrolig deilig å være "ung" igjen, ha det kjekt med venner og være seg selv. Ikke mamma eller pappa, bare oss. Simon sov hos morfar'en og Anna hadde sovnet så seint at hun sov til 12.. whoha ha ha..

Stakk innom Veronica og ungene her en ettermiddag siden kjell arne skulle gjøre noe arbeid på naboens garasje.. Simon og Carina har virkelig funnet hverandre, så de stikker avgårde no og finner på ting. Så da var det bare Anna-problemet igjen.. Jenten er så eiesyk på leker som hun ikke tenker å dele, og for å passe på at det ikke skjer, går hun til angrep. Første signal på at hun føler seg truet er pekefingen. Den rettes mot den skyldige mens hun ser morskt og begynner å bevege seg i retning den uskyldige motparten. Og om eg ikke rekker frem i tide, vanker det et dytt eller slag. Og denne gangen var det David som var motparten. Foruten det at hun er "aggressiv", er hun også uuuuutrolig kosete. Så stakkars David vet ikke helt hva som kommer - et knip eller en kos... Og ingen av delene passer han akkurat... Jaja.. det faller på plass når språket kommer igang, da er det lettere for henne å si ifra..
Min vakre gode venn og nabo, Tove. Som også har foreldre med en flott hytte, noe vi måtte utnytte. Så da dro Tove, Maria, Åse Marie og eg en tur fra lørdag formiddag til søndag. Helt fantastisk deilig. Vi fire har hatt en del med hverandre å gjøre dette året siden vi alle har vært hjemme med unger, og har igrunn blitt ganske gode venner.
Frokost på terrassen.. Sitter å nyter de siste august solstrålene og det faktum at vi faktisk var uten unger som vi måtte løpe etter.. Bortsett fra Maria som måtte ha med seg lille Ingrid da.. Men hun var jo en engel, og sov faktisk lengre enn både Åse og meg.

Hjemme fra sommerferie..

Legger ut et lite bilderas fra sommerferien. Vi har virkelig fått prøvd ut den nye bilen vår, har vel kjørt nærmere 250 mil. Vi (pappa og oss) begynte med å kjøre til seljord, telemark der vi var noen dager på Maran-ata's sommerstevne. Veldig stort for ungene som fikk ligge i campingvogn, noe Simon lenge har snakket om. Turen fortsatte til Oslo noen dager, der vi også rakk en tur ut til Rune og Inger i Ørje før ferden fortsatte til Lillesand for et besøk hos Annette og Eilif. Pappa lot vi være igjen i Oslo hos de davinske..
I Lillesand koste vi oss med en tur til Kristiandsand Dyrepark, og Simon fikk med seg Kaptein sabeltann showet på kvelden. Lørdag dro vi med båten over til Danmark der vi hadde leid oss et sommerhus i Ålbæk sammen med Annette, Eilif, Bente, Kjell og pappa. Huset var utrolig flott, med høy standard og lå nærme kilometer på kilometer med Skagen-strand. Den første dagen var det varmt, men det regnet litt, så vi kjørte ned til Aalborg til en dyrehage der. Men resten av uken var det utrolig flott vær, over 25 grader og strålende sol. Og med den fantastiske stranden, var det ikke godt å si om vi var i Danmark eller syden. Ungene storkoste seg i strandkanten og vi voksne kunne slappe litt mer av. Kveldene var det grillings eller ut på restaurant.



Simon klarte faktisk å holde seg våken gjennom hele Kaptein Sabeltann, selv om det ikke var ferdig før nærmere ett på natta.
Aalborg Zoo - mens vi så på bjørnene, forvirret en veps seg opp i Simons paraply, og siden han ikke fant veien ut stakk han den som var nærmest. Og det ble midt på Simon's kinn det. Han husker den godt, og er kanskje det første han forteller deg om du spør om ferien. Traumatisk altså..


Mandag tok vi oss en tur til Nordsøen Oceanium i Hirtsals, og der kunne man gå i en glasstunnell under sel-tanken. Stilig!!!
Et bilde sier vel mer enn 1000 ord, her er hvordan vi tilbragte 70 % av dagene...
Go' gjengen samlet til grillings på den store terrassen en sein sommerkveld. Idyllisk..

Litt rot i rekkefølgen - for dette bildet ble tatt hos Casa del Davinskisk før vi dro til Lillesand og Danmark... Men de er no noen luringer disse to...




Som bildene viser, så har vi hatt en flott ferie. Den gikk over all forventning. Men det må ærlig innrømmes at det var tøft også. Det var ikke en eneste dag som gikk uten at mamma var savnet, og alt ble litt rart. Hvertfall for meg og pappa. Og med to aktive unger og en ganske gravid kropp er det ikke til å legge under en stol at eg var rimelig sliten etterhvert. Og da blir savnet ekstra stort etter mamman sin. Men eg tør påstå at tross alt koste alle seg, noe selv pappa har innrømmet.. :O)